Det har de siste dagene oppstått en debatt på sosiale medier med kritikk av plattformer som Spotify og Tidal for at de som medvirker på platene, særlig musikere, ikke er oppgitt.

Debatten startet som følge av Arild Rønsens debattartikkel i nettidskriftet Puls. Omtrent samtidig publiserte Dagfinn Nordbø en kronikk i VG med mer eller mindre samme kritikk.

«For dette er historien om musikerne som forsvant: Når du går inn på strømmetjenester og skal sjekke hvem som står bak musikken, står det Credits i TIDAL eller Skapere i Spotify. Der står det ofte mindre enn ingenting. … Det står f.eks. artistens navn og hvem som er produsent. Men hvis f.eks. en fantastisk bassist er med på en plateinnspilling med en stor stjerne, så bidrar han med en stor innsats for at det musikalske resultatet blir topp. Han gjør helheten bedre, med sitt unike kunstneriske talent. Men han forsvinner likevel», skriver Dagfinn Nordbø.

Hvorfor er det slik? Og hvem har skylda for denne tilstanden? Hva er mulighetene for å forbedre situasjonen. Og hvem må ta ansvaret for dette?

Det er lett å skyte på strømmetjenestene, om de nå heter Spotify, Tidal, Qobuz, eller AppleMusic, mellommannen (pianisten?) eller noe helt annet. Det er kommet en lang rekke og ulike påstander om hvem som sitter med ansvaret.

For å kunne svare på hovedspørsmålene jeg stiller, og forhåpentligvis også bidra til litt folkeopplysning, har jeg designet et enkelt lite eksperiment. Jeg har valgt ut fem strømmemedier, og fire album, deriblant det nye albumet Kari Svendsen Spesial! som var utgangspunktet for debatten. Jeg har valgt fire album fra fire svært forskjellige utgivere og plateselskap for å være sikker på at innlegging av metadata på disse albumene har skjedd fullstendig uavhengig av hverandre.

Formålet med øvelsen er å dokumentere hvorvidt slike metadata om utgivelsene kan inkluderes på en meningsfylt måte og komme i retning av å gi et svar på hvilke muligheter en musikkutgiver har til å legge inn slike data. Jeg tar ikke mål av meg til å kartlegge hva strømmetjenestene tilbyr, det ville blitt for omfattende. Dette er en quick-and-dirty undersøkelse, gjennomført på to dager, basert på informasjon som er offentlig tilgjengelig. Studien er derfor ikke uttømmende, men forhåpentligvis noe som kan bidra til en mer opplyst debatt i framtida, og fremme høyere kvalitet og rikdom på de metadata som lastes opp sammen med musikken.

Strømmetjenester
Den mest kjente strømmetjenesten er Spotify, som hadde sin spede start i Sverige. Av og til kan man få inntrykk av at det kun er Spotify som leverer strømmetjenester, men det er svært mange andre aktører. Minst tre av dem har et slags utgangspunkt i Sverige, nevnte Spotify, Tidal og SoundCloud. Og fremdeles er Sverige i følge IFPI, det land i verden som har den høyeste andelen av befolkningen som abonnerer på en betalt strømmetjeneste. I 2023-utgaven av rapportserien Engaging with Music, er andelen i Sverige 61%, etterfulgt av Mexico (57%), Tyskland (55%), USA (53%) og New Zeeland (52%).

Datagrunnlaget gjelder for 2022, men det er ikke beskrevet hvordan de er framkommet. Jeg antar at det i stor grad refererer til egenrapportering fra IFPIs nasjonale medlemmer. I utgangspunktet ville jeg forvente at de nordiske landene lå på topp, med omtrent tilsvarende andeler. Dette baserer jeg på tidligere publisert forskning om de nordiske landenes historie med bruk av ny kommunikasjonsteknologi (Hauknes 2002). Men dette får stå kun som en hypotese.

Det er en lang rekke ulike strømmetjenester,

• Spotify (US/SE)
• AppleMusic (US)
• Amazon Prime Music (US)
• YouTube Music (US)
• NetEase (CH)
• Yandex (RU)
• Tencent Music (CH)
• Deezer (FR)
• Tidal (US-UK/NO)
• Qobuz (FR)
• Soundcloud (US/DE)
• Andre

Bandcamp blir ofte trukket fram som plattform for strømming, men er annerledes enn disse. Bandcamp er først og fremst en markedsplass, der individuelle selgere og plateselskap kan legge ut sine varer, inkludert at som hovedregel skal alle kjøp av fysiske medier følges av en digital versjon som du som kjøper kan skylagre hos Bandcamp, eller som du kan laste ned til egne fysiske avspillere. Bandcamp faller dermed ikke inn under den internasjonale bransjeorganisasjonen IFPIs begrep Music Streaming.

Svensk-tyske SoundCloud ble opprinnelig lansert som et musikkfokusert SoMe for musikere, etter at MySpace tapte i konkurransen. Etter en rekke skift av eiere, har tjenesten endt mer opp som en variant av strømmeplattformene.

På globalt nivå er strømming av musikk og andre lydprodukter (podkaster etc.) anslått av IFPI til å ha hatt en global omsetning i 2023 på omtrent 19,2 mrd. US$. Dette er 67,3% av den internasjonale musikkbransjens samlede omsetning. Av dette er om lag 14 mrd. US$ basert på betalte abonnement, mens rundt 5 mrd. US$ er reklamestøttet bruk av strømmetjenester. Til sammenligning hadde omsetning av musikk på fysiske medier en samlet verdi på litt 5 mrd. US$ [alle tall IFPI Global Music Report 2024]. Dette er hentet fra IFPIs egne publikasjoner, og er basert på IFPI-medlemmenes innrapporteringer. I hvilken grad tallene dekker uavhengige plateselskap, internasjonalt organisert i dag gjennom IMPALA, er ukjent.

Størrelsen, målt som andelen av globalt samlet antall abonnenter for hver strømmetjeneste er fordelt som vist i tabellen. Nesten hvert tredje abonnement er til Spotify. Kinesiske Tencent er neststørst med nær halvparten så mange.

Størrelsen på katalogen er, målt i antall spor, rundt 100 mill. for Spotify, Amazon Music og Tidal. AppleMusic er anslått å ha 80 mill. spor. Deezer er beskrevet som å ha 90+ mill. spor, etter en større opprydding av falske spor og låter.

Den største i klassen er SoundCloud, med oppgitt til nesten 400 mill. spor. Hvor Denne tjenesten har tradisjonelt vært musikervennlig, katalogen er derfor ikke direkte sammenliknbar med de andre strømmetjenestene. Store deler av musikken tilgjengelig på tjenesten er uutgitt musikk. Hvor mye av denne katalogen som er faktisk utgitt musikk, er ukjent. Tjenesten har vært ofte brukt også som lanseringplattform for nye utøvere. Graden av systematikk i dekning av enkeltartister er derfor vesentlig dårligere, og på musikk utgitt før 2000-2010, er dekningen dårlig. Tjenesten har nylig fått nye eiere, med en annen holdning til kommersialisering av tjenesten enn de tidligere eierne. Det synes å ha redusert dens musikerorientering.

De kinesiske tjenestene NetEase og Tencent og russiske Yandex er ikke aktuelle her, men Tencent Music oppgir selv at de har rundt 100 mill. spor, det som altså synes å være en slags bransjestandard. Yandex har jeg observert flere ganger har blitt brukt til piratdistribusjon av musikk som er utgitt andre steder i verden.

Metadata
All informasjon om artist, tittel, kataloginformasjon, musikere, teknisk produksjon, etc. er definert som metadata, knyttet til de aktuelle lydfilene som lastes opp. Metadata må lastes opp sammen med lydfiler, i en samlet pakke. Spesifiseringen av metadata må utformes i henhold til de kategorier som den enkelte strømmetjeneste har fastsatt som grunnlaget.

Det er ingen krav om at opplysningene skal være komplette, det er opp til plateselskap og ansvarlig institusjon for innlegging av data å fastsette hva som er rimelig og nødvendig informasjon.

Samlet er metadataene å anse som en n(s) x 2-matrise, der n(s) er det antall variable felt som strømmetjeneste s har predefinert for sine maler. Ut fra egen erfaring med bruk av strømmedata virker det som det er liten eller ingen kvalitetssikring av dataene hos strømmetjenestene. Dermed er det altså dataleverandøren og plateselskapet sammen som bestemmer kvaliteten.

Jeg har ingen informasjon om hvilke variable den enkelte plattformen åpner for bruk av. Derfor dette eksperimentet. Ved å velge ut et antall utgivelser med mest mulig bredde i leveringsansvarlig for dataene, kan denne dokumentasjonen fortelle om noen av de variable, eller felt, som er tilgjengelige i plattformens maler. Med et slikt forsøk vil vi altså få et minimums-antall av de felt som er tilgjengelige.

Forsøksdesign
For bare tre uker siden ble en evaluering av strømmeplattformer publisert i nettidsskriftet TechRadar. Forfatteren Becky Scarrott er Audio Editor i tidsskriftet, «focusing on all things audio and hi-fi». Artikkelen, datert 12. september 2024, sammenlikner seks strømmetjenester på brukertilpasning.

De fem valgte strømmeplattformene er rangert etter verdi for brukere, bredde i musikkvalget, lydkvalitet, spiller-generisitet, osv. Rekkefølgen er

• Spotify, beskrevet av Scarrot som «best for most people»
• Tidal, «best music streaming service for audiophiles»
• Qobuz, «best music streaming service for hi-res audio»
• AppleMusic, «best music streaming service for Apple fans»
• Amazon Music, «best music streaming service for Prime members»
• Deezer, «best music streaming service for features»

Jeg har valgt ut fire album,

• Kari Svendsen Spesial!, utgitt i september 2024 av C+C Records v2, CCD084
• Charles Lloyd in Europe, utgitt i 1968 av Atlantic, SD 1500
• Terje Bjørklund – Yesterday Song, utgitt i 2014 av Reflect, NO EFY 0114
• Maria Kannegaard Trio – Sand i en vik, utgitt i november 2020 av Jazzland Recordings, 377 928 8

Musikk og fysikk — fysiske medier
*** Edit: Nytt avsnitt om omfanget av og strukturene på fysiske utgivelser, basert på Discogs. 2024-10-11 12:20 ****

Jeg har oppgitt lenker til de enkelte utgivelsenes Discogs-sider. Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig databasen Discogs er blitt for dokumentasjon av metadata om musikkutgivelser i over 100 år. For den som er opptatt av musikk er den også en ressurs for å søke etter ny musikk, og for å øke egne kunnskaper om allerede kjent musikk.

Det eksakte antallet utgivelser som er dokumentert, er ukjent, men i Discogs er det i dag brutto registrert nær 18 millioner utgivelser gjennom mer enn 100 år. Det skal sies at Discogs i hovedsak er basert på dokumentasjon av fysiske utgivelser.

De eldste utgivelsene der utgivelsesår er kjent, går tilbake til 1800-tallet. For året 1900 er det registrert i alt 100 utgivelser dette året. Med 1920 som utgivelsesår er det 3 300 registreringer. For 1930 er det økt til 8 600. Den videre utviklingen viser et mønster som sammenfaller bra med utviklingen i internasjonale konjunkturer.

Så langt i 2024 er i overkant av 175 000 utgivelser beskrevet. Av 2024-utgivelsene er nær 73 000 registrert som album, av disse er 45 000 utgitt i LP-format.

Når 31 500, over 43%, av albumutgivelsene så langt i 2024, er angitt som utgitt på LPer, og nær 20 000, eller 26,5%, som CD-utgivelser, gjenspeiler nok det også seleksjonsskjevheter: Registreringene gjøres av brukerne av databasene, og blant disse er det nok et vesentlig sterkere fokus på vinyl enn på CDer. Av det totale antallet albumregistreringer på 6,3 millioner, er nær 2,4 millioner utgivelser registrert som utgitt i LP-format. 3,1 millioner albumutgivelser på CD er registrert så langt i 2024.

Disse tallene gir ikke en dekkende beskrivelse av det globale utgivelsesomfanget av musikkproduksjoner. Men det gir oss et slags minimum for størrelsen på den globale musikkproduksjonen på fysiske medier. Målt i antall titler er overhodet ikke den fysiske musikkproduksjonen liten. Disse tallene er imidlertid kun indikative, og tolkningen av dem må ikke strekkes for langt.

Digital utveksling av metadata
Det er spredt seg en praksis for utforming av metadata som antakeligvis har sitt utgangspunkt i at strømmetjenestenes viktigste produkt har vært masseorientert popmusikk. Tradisjonelt er det her små tradisjoner for å være særlig etterrettelig vedrørende slik metainformasjon. Hvem spiller med Taylor Swift? Ikke mange bryr seg. At norske jazzmusikere turnerte internasjonalt og bidro til musikken med a-ha, er ukjent for det store publikum. Det er ikke ansett som viktig informasjon. Du spiller nå Taylor Swift – «So Long, London», fra hennes siste The Tortured Poets Department er vanligvis tilstrekkelig informasjon. Mer informasjon etterspørres ikke.

Og fordi digital strømming er en volumintensiv virksomhet – det omtales ofte som high volume-low value – er alt som avviker fra en standard bestemt av det store volumet, kostbar å implementere. Dette fordi den krever en manuell innsats utover det høy-volumbaserte standardskjemaet. Denne innsatsen kan fort bli kostbar i totalregnskapet for den enkelte utgivelsen.

Dette er uheldig for musikk som faller utenfor popkategorien, som de fire albumene jeg ser på her. Særlig gjelder det kunstmusikk som improvisert musikk som har et mye sterke fokus på den enkelte utøver. Vi kan jo tenke oss at det var ukjent hvem som spilte piano på låta «So What» på Miles Davis’ Kind of Blue. At dette var informasjon som ikke var ansett for viktig nok for lytteren.

Dette innebærer at det er den ansvarlige institusjonen som legger inn informasjonen som i siste instans har ansvaret for kvaliteten på informasjonen. I de aller fleste tilfeller er dette antakelig plateselskapet, der det omfatter de store label- og distribusjonsselskapene. For små, uavhengige plateselskap i Europa – som C+C Records som var utgangspunktet for debatten – er bruk av såkalte Digital Music Aggregators ofte uunngåelig.

Den viktigste tjenesten til disse DMAs i denne sammenhengen er tilrettelegging og gjennomføring av DDEX-leveranser til strømmetjenestene. Men DDEX (dee-dex) – Digital Data Exchange – er ikke bare betegnelse på en teknisk utveksling av data, det er i dag også en organisasjon, et konsortium av bransjeaktører, som arbeider med å utvikle bransjestandarder for hele prosessen rundt digital publisering av musikk. Gjennom sitt arbeid prøver DDEX etter hvert å utvikle standarder tilpasset en rekke forskjellige typer musikk og deres spesifikke behov.

Krav til metadata
Et eksempel på utfordringene knyttet til metadata, ville være framføring av et klassisk orkestralt verk. For en lytter til dette, er det ikke nok å vite at det er snakk om for eksempel Ludwig van Beethoven, og la oss si Pastoralesymfonien, symfoni nr. 6 i F-dur. Ja, selv låttitler, satsbetegnelsene – om det er tempoangivelsene, Allegro ma non troppo, Andante molto mosso, osv., eller om det er Beethovens innholdsbeskrivelser, Erwachen heiterer Empfindungen bei der Ankunft auf dem Lande, Szene am Bach, …, – vil for mange lyttere være så godt kjent og innarbeidet, at det vil ha sekundær betydning.

Er du ute etter klassisk tysk framføring? Eller bombastisk? Moderne frekkhet? Leiken letthet? Det er mange og svært forskjellige innspillinger av symfonien, noen vil kanskje gå tilbake til 1930-innspillingen med Berliner-filharmonien under ledelse av Hans Pfitzner, og sammenligne den med moderne framføringer med kammerensembler, som Kammerphilharmonie Bremens versjon fra 2009, ledet av Paavi Järvi.

Det som derfor vil ha vesentlig større betydning – til og med viktigere enn alt annet – for mange av lytterne på strømmetjenester, er opplysninger om hvilket orkester, under hvilken dirigent, med hvilken konsertmester, innspilt når og hvor, osv. Ofte er også opplysninger om teknisk bearbeiding viktige; hvem har skrudd lyd og (re‑)mastret opptaket, opplysninger om originalutgivelsen, etc.

DMA-selskapene er distributører av digitale musikk som tilrettelegger all informasjon for å oppfylle den enkelte strømmetjenestens krav til leveranse, at lydfiler er i godkjente format (ofte minimum 16/44.1 FLAC), at metadata omfatter alle nødvendige rettighetshavere og krediteringer, osv. De foretar også avregninger med strømmetjenestene, og rapporterer tilbake til plateselskap/utgiver. Deres honorarmodeller er varierende fra fastpriskontrakter til andeler av utbetalt royalty.

DMAs leverer først og fremst tjenester til musikkutgiverne ved å være en one-stop inngangsport for levering av musikkinnhold til flere strømmetjenester, og clearing house for rapportering av bruk og royalty av musikken. Dette er i dag en konkurranseutsatt næring, med flere potensielle leverandører. Det er viktig at musikkutgiverne utnytter dette.

Royalty
*** Dette avsnittet og tabellen under er endret og justert, etter at jeg ble oppmerksom på en logisk slutningsfeil i forrige versjon./ Johan 2024-20-11 02:05 ***

I løpet av tjue år er den globale musikkindustrien snudd på hodet: Der presentasjon av musikk på fysiske medier sto for 100% av omsetningen i 2000 [totalt 20,9 mrd. US$, vurdert etter indeksen CPI-U (consumer Price Index for Urban consumers, BLS, 2024) om lag 36 mrd. i 2023-$], sto det for under 18% av omsetningen i 2023 [totalt 5,1 mrd.US$ av totalt 28,6 mrd.US$]. Strømming av musikk utgjorde mer enn 2/3 av den globale omsetningen i 2023 [totalt 19,3 mrd. US$] (Alle omsetningsdata, IFPI 2024).

Strømmeplattformene har i dag en betydning i distribusjon av musikk som langt overgår det noe distribusjonsledd noen gang tidligere i musikkindustrien. Strømmetjenestene og DMA-selskapene er også tilsammen portalen for de fleste musikkutgivere til strømming av musikken de utgir. I seriøse lytteres vurdering av strømmetjenester, bør derfor alltid royaltynivået til opphavsmenn og -kvinner som disse strømmetjenestene og DMA-selskapene opererer med, inngå. Det må være et krav at nivået på royaltyoverføringene gjenspeiler den essensielle betydningen deres kreative skaperkraft har for musikken som presenterer.

Jeg har ikke vært i stand til å finne data som beskriver DMA-selskapenes andel av royalty-strømmen. Plattformen VIRPP, virpp.com, har et løpende prosjekt med å overvåke slike royalties fra strømmeplattformene. Den siste oppdateringen omfatter 2023-data.

Dataene oppgis i gjennomsnittlig utbetaling pr strømming for hver strømmetjeneste. For presentasjonen og sammenlikningens skyld omregner jeg dette. Jeg regner et standard album som å være tilsvarende en standard 12-tommer LP,  CD, eller annet relevant fysisk medium, med konservativt satt, seks spor/låter i alt. Med utgangspunkt i en uformell bransjevurdering, som sier at 1500 strømmer er en ‘album equivalent unit’ (AEU), kan vi bruke dette som enhet. Med 1500 strømminger på i alt seks spor, tilsvarer det i gjennomsnitt 250 strømmer pr spor. Kombinert med VIRPPs opplysninger, ender vi da med følgende tabell.

Tidal har etter disse opplysningene som tilsier at samlet royalty i 2023 pr. AEU var vel 19 US$, eller om lag 200 NOK. Setter vi et antatt samlet solgt opplag på 500 fysiske eksemplarer i alt, for en skandinavisk utgivelse utenfor popkategorien, snakker vi totalt om et samlet royaltyhonorar på 100 000 NOK etter Tidals gjennomsnittlige satser. Dette skal da dekke alle rettighetshavere, samt honorar til ditt DMA og andre konstnader i forbindelse med tilrettelegging og opplasting av lydfilene. Tilsvarende tall for Spotify og Deezer ville medføre en samlet honorarutbetaling på i overkant av hhv. 25 000 og 9 000 NOK. Dette er da oppnådd etter at at albumet er valgt ut og avspilt 150-500 000 ganger, avhengig av hvor mange spor som får høye strømningstall, jo færre, desto høyere tall. Spørsmålet er jo selvfølgelig om man noensinne oppnår 250 000+ strømminger av albumet.

Tidal er en vinner her. De har også en stor katalog, men taper på at de har et lavt antall abonnenter i forhold til Spotify og AppleMusic. Jeg har inntrykk av at de står relativt sterkt i Norge, men det kan nok tilskrives forhistorien til strømmetjenesten. Tidal startet som WiMP i Oslo og ble lansert på by:Larm i 2010. WiMP var initiert av det norsk-svenske teknologiselskapet Aspiro. Siden april 2021 er det amerikanske finansteknologiselskapet Block Inc majoritetseier i Tidal, med 86,8%.

Gjennomføring
For hver kombinasjon av strømmetjeneste s og album a, har jeg søkt opp albumet i tjenestens egen spiller. Alle tjenestene har en mulighet for å få vist ‘credits’på skjermen. Det er her vi forventer å finne navn på deltakende musikere, hvem som har stått ansvarlig for lydbearbeiding og mastring, osv., samt hvem som har opphavsrett til musikk, eventuelle tekster, grafisk utforming, m.m.

Det er noen forskjeller i utformingen; i Tidal kan vi finne opplysningene både på album og spor-nivå, for Spotify og andre er disse opplysningene kun tilgjengelige på det enkelte sporet.

Dette har jeg gjort for hver tjeneste s og album a, og deretter tatt en skjermdump av den relevante delen av skjermbildet som vises for spor eller album. Totalt er det altså mulig med 20 slike kombinasjoner (s, a). Dette er forutsatt at alle album a er i katalogen til en vilkårlig tjeneste s. Det var ett tilfelle der et album ikke kunne finnes igjen: Terje Bjørklunds utgivelse Yesterday Song fant jeg ikke i AppleMusic.

Parene (s, a) er altså dokumentert med en bildefil for hver kombinasjon. Det er nederst i artikkelen lenket til et dokument som viser disse 19 skjermdumpene.

Vurderinger
Spotify: Kategorien ‘Performed by’  har tydeligvis en åpen lengde,  og kan brukes til spesifisering av  deltakere og bidragsytere. Om det finnes andre variable med mer detaljert funksjonell beskrivelse, vites ikke.

Tidal: Her ser vi fra  metadataene for Charles Lloyd in Europe at  rikdommen i variable er stor.  Bjørklund-utgivelsen dokumenterer øvrige musikere  med feltet ‘Featured artist’, men den demonstrerer også variabelen ‘Lead vocalist’.

Ikke vist er også at Tidal angir kvaliteten på lydfilene, all musikk er tilgjengelig i CD-kvalitet angitt med ‘HIGH’ i grønt, mens enkelte utgivelser er tilgjengelige som opp til 24/96-filer. Dette angis ved avspilling som ‘MAX’ i gult. Du kan også redusere kvaliteten til 320 bps mp3, LOW, om du er opptatt av å begrense datatrafikken.

Tidal har også gått videre: I fjor initierte de et initiativ for startet utviklingen av Tidal til også å bli et sosialt medium for musikkskapere. Tidals ‘Artist Home’ ble lansert på forsommeren 2023, og i mars i år lanserte Tidal ‘Collabs’ og ‘Circles’.

AppleMusic: Her er det igjen store muligheter, og her er det eneste stedet at metadata for Kari Svendsen-albumet er nær komplett.

Qobuz: Qobuz er basert på distribusjon av høyoppløselige lydfiler. Tjenesten gir stor fleksibilitet i feltspesifikasjon. Dessuten får vi den ekstra opplysningen også om hvilken oppløsning det er på lydfilene angitt lett synlig. Essensiell informasjon for den lytteren som er opptatt av lydkvalitet.

Deezer: Dette er den desiderte taperen av disse fem. ‘Credits’ gir kun  ‘Song credits’, komponist og tekstforfatter.  Ellers framstår det ikke som at det er noen dedikerte  datafelt for angivelse av rik informasjon.

Samlet sett er det Tidal som stikker seg ut, først og fremst med solid lydkvalitet. Men også med stort utvalg av ‘credits’-felt, og bransjens høyeste nivå på royaltyutbetalinger. Dessuten er katalogen stor. Men de taper på svake abonnementstall.

AppleMusic ligger vesentlig lavere i royaltynivå, men er allikevel markert høyere enn resten av feltet. Variabelbredden er her stor for metadata. De vinner også på store abonnementstall som følge av koplingen til Apple-universet.

Konklusjon
Forsøket har vist at det i de fleste strømmetjenestene er flere variable felt som kan brukes til slik utfyllende informasjon som ble etterspurt i debatten. Det strander derfor kanskje først og fremst på plateselskapenes og deres distributører og DMA-ers vilje til å legge inn mer omfattende informasjon. Men dette er kun et arbeidsteknisk spørsmål som bør kunne enkelt løses på en standardisert form.

Mange små selskaper i Europa synes å benytte seg av det Sony-eide DMA-selskapet The Orchard til å fôre strømmetjenestene. The Orchard har gjort business av dette, og har sikkert en  serie med standardløsninger som de benytter for sine kunder. Det er plateselskapene som oppdragsgiver som setter premissene for hva slags og omfagnet av metadata det enkelte DMA-selskapet laster opp.

Derfor er mitt råd til disse plateselskapene, at de som oppdragsgiver og -eier, må være aktive med å stille krav til underleverandørene av disse tjenestene.  Det er et faktum at kunnskapsbasert lytting er en marginal idrett. Slike lyttere er forsvinnende små i det store, internasjonale bildet.  Men det er viktig at vi ikke ofrer kvaliteten på et  slags gjennomsnittlig alter, der lyttekvalitet i videste forstand er ansett som irrelevant.

Datagrunnlaget for denne øvelsen er vist i pdf-fila vist nedenfor. Alternativt kan du åpne dokumentet i en ny fane ved å klikke her.

Tekst: Johan Hauknes