Jazzguru Jan Granlie i Salt-Peanuts er veldig negativ til strømmefestivalen «Jazz fra Sentralen.
Jeg kunne sikkert sagt mye om det han skriver…
Og jeg velger å gjøre nettopp det. (FNIS)
Først dette med at vi har startet et firma for å utnytte strømmemarkedet.
Da jeg startet det nye firmaet HES og Falck sammen med mine kompanjonger, var ikke Korona engang noe jeg hadde hørt om. Legger ved registreringsinfo på proff.no her, hvor det fremkommer at vi firmaet ble registrert den 20. februar 2020, altså 20 dager FØR musikk-Norge ble lagt ned. Planleggingen av firmaet startet lenge før flaggermus stod på menyen i Wuhan.
https://www.proff.no/selskap/hes-falck-as/oslo/aktivitetsarrangører/IFAM9IK09M6/
Da jeg hadde min første dag på jobb, den 12.3.2020 var planen at jeg skulle involveres i 8 festivaler (fysiske) som HES står bak. Det var også en rekke planlagte større events i loopen, som jo var hele grunnen til at vi startet firmaet.
At strømming har kommet for å bli, er jeg ganske sikker på. I en eller annen form. Kanskje som egne arrangementer, kanskje som add-ons til utsolgte arrangementer, bak betalingsmur og åpne for donasjoner, eller som vi har gjort i det siste – brukt det som promoverktøy for å selge fysiske produkter.
Om dette at vi ønsker å gjøre oss styrtrike på jazz-strømmekonserter:
At du har mistanker om at vi har lyst til å gjøre oss styrtrike på å strømme jazz skal jeg la være å kommentere. Jeg har i mange år blitt betvilt mine motiver. Kanskje det henger sammen med oppførselen på en øde øy for over 20 år siden, eller hvem vet.
Men der Spotify og de digitale plattformene distribuerer andres verk og tar en enorm avgift for det, er vi innholdsleverandører. Vi fungerer som et plateselskap som gir ut en plate og tilbyr det til strømmetjenestene. Altså vi produserer høykvalitetskonserter for egne penger og tar en lav avgift for sluttresultatet. Det virker litt som om du kanskje ikke er helt inne i mekanismene den digitale verden, noe som også fremkommer videre i innlegget ditt. Mer om det senere.
Om det at vi har satset for kommerst og ikke tenker på de under i hierarkiet:
Vi produserte 83 konserter i Koronerulling-serien. Mangfold var selve bærebjelken i vårt opplegg. Vi var opptatte av å ha en sunn miks av sjangre, kjønn, geografi og ikke minst «kjendisfaktor». Det viste seg å være populært. En rekke ukjente artister tjente gode penger på sine opptredener, og vi valgte å takke nei til flere «store» for at de «små» skulle få plass. Over 5 millioner kroner samlet vi inn til artister og deres crew fra 12. mars til 28. april. 17 % av hele Kulturrådets pott på 30 millioner som skulle dekke koronatiltak sørget vi for alene.
I etterkant har det vist seg at det var en dårlig vurdering, økonomisk sett, men en kunstnerisk suksess. Vi fikk ikke i nærheten av den støtten vi hadde søkt på. I Norge skal det lønne seg å legge ned, ikke skape.
Da vi kom på idéen om en digital jazzfestival, var det flere aspekter å ta hensyn til:
- a) Gjenbruk – vi ønsket at festivalen også kan være med på å promotere norske artister i utlandet.
- b) A-list: Da utlandet var en av de store nedslagsfeltene her, valgte vi artister som er store i enkelte territorier, men gjerne andre territorier enn andre er kjent i. Eksempel: Noen artister er stor i f.eks Tyskland eller Asia, men ikke i USA. Andre har det motsatt. Målet her er at alle de «store» og etablerte artistene skal dra nytte av hverandre – noe som på sikt skal sørge for større oppmerksomhet for norsk jazz i utlandet. Da tror jeg det er lurt å toppe laget. Akkurat her, men som regel er jeg veldig opptatt av at de minste skal dra nytte av de store, noe jeg har bevist i utallige prosjekter før.
- c) A-list2: Da vi vet hvor vanskelig det er å legge konserter bak betalingsmur (artister som fyller Rockefeller, har solgt under 15 billetter bak betalingssmur) er vi nødt til å stille med førsteelleveren om vi i det hele tatt skal ha muligheter til å tjene inn det vi har lagt ut. Det at vi legger det bak betalingsmur gjør også at terskelen for de «mindre» på sikt kanskje blir mer overkommelig. Å legge en ukjent norsk jazzact bak betalingsmur i august 2020, uten støtte, er ikke bare en dårlig forretningsidé men også dårlig gjort for artisten det gjelder.
Om at vi er for bra og proffe, som setter konkurrentene i et dårlig lys:
Skal vi ha dårlig samvittighet fordi vi ønsker å levere et produkt i verdensklasse? Skal vi tenke: Siden en lokal jazzklubb ikke har eller vil ta seg råd, så skal vi heller lage et mindre attraktivt produkt i solidaritet med dem? Disse ekstraressursene betaler vi for selv. Vi betaler for lyd, lys, monitormiks, strømming, billedmiks, vertskap, tekniker og promotører, og for at Audun Vinger skal intervjue samtlige artister. Uten en krone i støtte fra verken Kulturrådet, Oslo Kommune eler Fritt ord. HES & Falck har fått 25000,- fra Norsk Jazzforbund, mens selskapet Musikk-Profil (som ikke har noe med HES & Falck å gjøre) har fått 100.000,- for å promotere konsertene i utandet. That’s it.
Om at dette gjør at folk ikke gidder å gå på konserter, men heller bare ser på nett:
Her snakker du som en ekte Oslo-beboer. En som har mange muligheter til å løfte på skinka og labbe ned til den nærmeste jazzklubben, enten det er Victoria, Herr Nilsen, Operaen, Cosmopolite, kampen eller hvor det enn skal være. Men spør jazzentusiasten som sitter i Lakselv eller på Rjukan. Tror ikke det plutselig dukker opp så mange konserter «i nærheten». Spør hun som ligger på Sunnaas Sykehus eller han som jobber nattskift akkurat den dagen favorittbandet spiller. Det er akkurat de folka vi peiler oss inn på. Ikke en som bor på Frogner i Oslo (selv om han/du også selvfølgelig er hjertelig velkommen til å kjøpe festivalpass av oss).
Det arrangeres tusenvis av jazzkonserter i Norge i løpet av et år. Jeg tror ikke verken mine 15 konserter eller noen sporadiske jazzstrømmekonserter kommer til å gjøre at folk sitter hjemme fremover. Jeg er av den oppfatning at det går fint å oppleve musikk, på konsert på kino, på klubb – men også på nett, mobil eller tv-en. Det ene utelukker ikke det andre. At noen ølleverandører ikke får penga sine er jeg ikke like redd for. Om du absolutt MÅ nyte musikk med alkohol (selv om det er bevist at lytteropplevelsen går ned da), kan du jo kjøpe en sekspakning på butikken. Jeg kommer til å ta lite ansvar for norske bryggerier.
Og at produksjonen blir dyrere er en ting, men du må også vite at om en artist sitter igjen med et godt opptak (om man tilrettelegger for «lyd i verdensklasse», som er begrepet jeg bruker), kan opptaket både brukes til å gi ut musikken (LP, CD eller….gud forby STRØMMING!!). I tillegg sitter artistene igjen med førsteklasses opptak som kan promotere fremtidige konserter. Plutselig kan man gi ut plater «gratis», noe jeg beviste med mine fem LP-er i Big Dipper-sessions-serien for noen uker siden (Lars Lillo-Stenberg, Bare Egil, Luke Eliott, Minor Majority og Hilma Nikolaisen)
Så beklager, Jan. Jeg følger deg ikke her. Heller.
Om at det går på bekostning av dugnadsarbeid (!!!!!????):
Igjen, utviklingen…Jeg tror kanskje du overvurderer sprengkraften av strømmekonserter. Og vi får legge opp til noe dugnad på strømmekonsertene også. En strømmekonsert nå er jo gjerne både strømming OG publikum. Men bonusen er at dersom Pat Metheny i Konserthuset er fullt, så er det mulig å se hjemme i stua i Kyrkseterøra ELLER på Frogner til en brøkdel av prisen.
Om at ikke alle har godt anlegg hjemme:
Haha, ja, beklager for at vi har tatt høyde for at folk ønsker å høre konsertene med best mulig lyd. Man kan selvfølgelig legge mobilen i et annet rom og høre på der. De fleste (under 60) regner jeg med at enten har muligheter til å caste musikken til tv eller via anlegget. Eller at de har gode hodetelefoner. Det er i alle fall lagt opp til det. Det finnes sikkert noen som liker å høre på musikk med sveivegrammofoner også og de har som alle vet dårligere lyd enn CD. Sånn vil det nok alltid være. Men vi har i alle fall lagt opp til at man skal kunne få full utnyttelse av musikken lydmessig om man vil og kan.
At vi er kommersielle og har kjipe hensikter:
Her blir det igjen synsing fra din side og tillegging av motiver. Deg om det.
At HES & Falck har et ønske om å tjene penger på sikt, er svaret entydig ja. Vi skal lage store kommersielle festivaler over det ganske land. Det er vårt mål. Men om jeg var ute etter penger, er vel neppe JAZZ veien å gå. Men nå er det koronatid, og da ser det mørkt ut de neste årene. Så for min del ble det naturlig å konsentrere seg om den musikksjangeren som ligger nærmest mitt hjerte. Jazz. Jeg kjenner svært få jazzmillionærer. Enten de er musikere eller bakmenn. Jeg har selv arrangert en jazzfestival på Cosmopolite (mer eller mindre uten støtte der og), og vet hvor langt inne det sitter å dra jazzfolket ut av sofaen om prisen er over 300-lappen. (Som igjen fører oss til en annen debatt: Er jazz for subsidiert? Er det for mye støttepenger i jazzen, og er støttepengene jevnt og rettferdig fordelt? Mer om det en annen gang.)
Om at folk bare vil sitte hjemme og ikke gå på konsert (del 2):
Christer svarer:
Jeg er ikke så veldig redd av natur. Men igjen tenker du veldig fra et Oslo- eller storbyperspektiv. Jeg gleder meg alltid til den ene gangen i året hvor Brad Mehldau eller John Scofield kommer til Norge. Jeg bor på Nordstrand i Oslo og trikken går fra parallellgata til Victoria scene og stopper 50 meter unna huset mitt. Det tar 17 minutter og koster meg 37 kroner i trikkepenger, om jeg da ikke velger å ta scooteren (11 minutter og 3,- i bensin). Men om du er fra Grimstad eller Namsos, da kommer fly eller tog og gjerne hotell på toppen. I tillegg må de kanskje ta seg fri de siste timene fra jobben om konserten er på en fredag. De er ikke like opptatt av det argumentet ditt «bli sittende hjemme foran den samme computeren man sitter ved hver ettermiddag og kveld i stedet for å gå på konsert», tror jeg. Så nei, jeg er overhode ikke redd.
Om Jans redsel for utvikling:
Jeg biter meg merke i at du er mye redd. Men om du virkelig er redd for at strømming skal overta konsertmarkedet: Ta en svipp innom YouTube da vel. Eller Vimeo. Eller Facebook. Eller på artisters hjemmesider. Du kan se Oscar Peterson-konserter fra i dag helt til du dør, uten at du trenger å se det samme to ganger. Det ligger også flere år sammenlagt med ECM-artister der, i perfekt oppløsning og meg god lyd og gode bilder. Føler ikke at det har hindret noen i å gå på konsert. Snarere tvert imot. Jeg har flere ganger oppdaget nye band på YouTube eller Spotify og kastet meg over (nei, ikke telefonen eller faksen, Jan, men) datamaskinen og smarttelefonen og bestilt billetter.
Om dette går utover crew, spillesteder og om det er skummelt med digital utvikling:
Her er vi enige. Eller, LITT enig. (JA, du er ytterst konservativ og gammeldags, og NEI, jeg tror neppe strømmejazz blir den nye jojo.-en). Ingenting er bedre enn fulle saler. Men ett av mine mål er at flere skal oppdage jazz, og om vi kan legge til rette for et lavterskeltilbud for folk som ikke kan kaste seg i en taxi fra Niels Juelsgate til Victoria og kanskje avle opp flere jazzentusiaster rundt i landet til å sette opp konserter i hver krik og krok, så tror jeg jaggu det kommer noe godt ut av det og.
- Forresten, hva synes du om konsertene? Det var jo mye skriverier om alt annet enn musikken. Det er en annen ting jeg håper det blir mer av. Musikkjournalister som skriver om musikken, og ikke bare businessen rundt. Spent på å høre?
PS2: Billetter kan bestilles på sentralen.no
Tekst: Christer Falck
