En lekkasje fra den norske Kulturministeren i forkant av framleggingen av neste års Statsbudsjett, sier at Regjeringen kommer til å kutte knutepunktordningen i neste års budsjett. Ifølge NRK vil kulturministeren fjerne den øremerkede statsstøtten slik at dagens knutepunktfestivaler må konkurrere om midler på lik linje med andre.
Regjeringens idé er at det kun er Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge som vil få videreført støtten, noe bl.a. Moldejazz reagerer sterkt på. Festivalsjef Hans-Olav Solli sa i Dagsrevyen i dag, at dette ved å opprettholde støtten til de to klassiske festivalene i Bergen og Harstad, vil virke konkurransevridende.
Festivaler som Moldejazz, Ultimafestivalen, Melafestivalen, Olavsfestdagene og Øyafestivalen må i framtiden søke støtte fra Norsk kulturråd og dermed konkurrere om midler på lik linje med andre festivaler.
– Hvis det blir en løsning hvor man må søke penger hvert år, vil det bety økt administrasjon og byråkrati. Det vil også bli en større usikkerhet rundt prosjektene, sier Jonas Prangerød, PR-sjef for Øyafestivalen, til NRK.
De festivalene som i dag er tilgodesett med Knutepunktpenger er: Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Olavsfestdagene i Trondheim, Molde Internasjonale Jazz Festival, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Ultima, Oslo Contemporary Music Festival, Festspillene i Elverum, Notodden Blues Festival, Øyafestivalen, Stiftelsen Horisont/Mela, Riddu Riđđu Festivala og Norsk Countrytreff
Andre som blir tilgodesett innunder knutepunktparaplyen er: Nordnorsk kunstnersenter, Peer Gynt-stemnet, Kortfilmfestivalen i Grimstad og Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene
De 14 festivalene vil i følge NRK fortsatt motta støtten neste år, men fra 2017 er fremtiden uviss.
Felles for de 16 knutepunktfestivalene er at de er ledende innen sitt felt og skal hjelpe mindre festivaler ved å dele erfaring og kompetanse. Det er også grunnen til at de får fast støtte over statsbudsjettet.
Øyafestivalen har hatt flere prosjekter som nå kan komme til å forsvinne nå som knutepunktstøtten forsvinner.
– Det blir naturlig å se på hvilke av våre prosjekter som må bort. Om det blir kurs, konsertarrangering for de under 18, den internasjonale satsingen eller noe annet, er vanskelig å si. Det vi har etterlyst overfor Kulturministeren, er langsiktige støtteordninger. For å drive denne type prosjekter trenger vi et lengre perspektiv enn tolv måneder, sier Prangerød i Øyafestivalen.
I den senere tid har det vært en stor diskusjon om knutepunktordningen, og flere av jazzfestivalene, som vi kjenner best til, har hevdet at Moldejazz ikke burde være en selvsagt mottager av denne millionstøtten.
(Det er NRK som melder dette på nett)
Romsdals Budstikke, lokalavisen for Molde, har snakket med festivalsjef Hans-Olav Solli i Moldejazz om saken, og han sier at avisen at dette er for dårlig. – Vi har blitt evaluert, vi gjør en god jobb. De må komme opp med noe bedre..
– Med forbehold om at dette stemmer; jeg er kjempeskuffa. Vi hadde forventet endringer, men ikke så radikale, sier Solli, og understreker at han ennå ikke kjenner detaljene.
– Hva kan bortfallet av støtten bety for Moldejazz?
– Vi mister forutsigbarheten totalt. Og vi må se bort fra alt vi har gjort tidligere – å være nyskapende, kunstnerisk ledende, sjangerrelevant, med mangfold i programmet. Vi må tenke helt annerledes.
– Kan det bli slutt på Moldejazz i framtida?
– Vi skal klare å lage festival, vi! Det er norsk jazz som blir den store taperen her.
– Hva gjør Moldejazz nå?
– Vi har ikke tenkt til å gi oss. Vi forventer tverrpolitisk unison støtte fra politikerne på Mørebenken, sier Solli.
Petter Pettersson, som var med på å stifte Moldejazz, er vararepresentant i styret og sitter i programrådet, ble gjort oppmerksom på saken onsdag ettermiddag.
– Det har ligger i kortene at noe ville skje. Foreløpig er dette ufullstendig og upresist, og det har ikke kommet noe fra offisielt hold, sier Pettersson og legger til: – Jeg synes det er merkelig at det fra statlig hold bygges opp en stor organisasjon med finansieringsmodell med fylke og kommune, hvis meningen bare er å skrote den som har skapt så mye, sier Pettersson, som inntil videre velger å tro endringen ikke vil skje.
Erling Aksdal, som tidligere har ledet og underviser nå ved jazzlinja på NTNU, har vært leder for Midtnorsk jazzsenter, sitter i styret til Moldejazz og er utøvende pianist og komponist har også synspunkter om saken i Romsdals Budstikke.
– Det er forståelig at ordningen kan bli opphevet. Men at det er to igjen, Festspillene i Bergen, og Festspillene i Nord-Norge er merkelig. Det er åpenbart at alle andre sjangre enn klassisk er ute, sier Aksdal, og legger til:
– Hva har fått status? Og hvorfor? Den begrunnelsen hadde det vært svært interessant å få innsyn i.
– Det som også bekymrer, er at det ikke er mulighet til politisk lobbying gjennom Kulturrådet, som etter det jeg forstår institusjonene nå skal søke, sier Aksdal, og legger til:
– Det er ikke vanskelig å kritisere knutepunktordningen slik den har eksistert. Men man hadde vel forventet en gjennomgang av den, framfor å fjerne den helt, sier Aksdal.
Støtten foreslås fjernet først i 2017, og Aksdal påpeker at festivalen får ett år til omstilling. Likevel: – Trist for Moldejazz, dersom dette blir utfallet. Så mye mer er det ikke å si akkurat nå, sier Aksdal til Romsdals Budstikke.
(Bildet er fra Moldejazz i 2010, under utendørskonserten med Sonny Rollins. Foto: Jan Granlie)
