Han er en av bluesens giganter. Mandag døde John Mayall, 90 år gammel.

John Mayall ble født i Macclesfield, England i 1933, men var bosatt i USA fra slutten av 60-tallet.

Jeg husker godt mitt første møte med Mayall. «Blues For Laurel Canyon» kom ut i 1968. En god kamerat av meg var tidlig ute med å sikre seg albumet. Vi hørte det sammen, gang på gang. Han var 15, jeg var 13. De tidlige tenåringene var svimeslått av beundring.

Herfra gikk veien fort til Robert Johnson og Muddy Waters, men John Mayall var likevel smått annerledes. Dette var british blues.

I ettertid er det nok det (nesten) helakustiske live-albumet «The Turning Point» jeg oftest vender tilbake til. Det kom i 1969, og kunne by på en temmelig utradisjonell instrumentering. John Mayall sang og trakterte munnspillet (og litt elektrisk gitar); John Almond spilte saksofon og fløyte; Jon Mark med sin akustiske gitar; Steve Thompson – bass.

Det gikk stille og rolig for seg på scenen, helt til Mayall dro i gang en heseblesende låt i hovedsak bygd over hans munnspill. Du skal ha god pust og solide lunger for å holde følge i avslutningskuttet «Room To Move».

Mayall beherska så godt som alle instrumenter, men var først og fremst bandleder – en ekstraordinært god sådan. Sånn må det nesten ha vært, da han med sitt Bluesbreakers «lærte opp» Mick Taylor, Eric Clapton, Peter Green og John McVie.

Han var så absolutt blues, men flørta med jazzmusikken. I 1972 kom live-albumet «Jazz Blues Fusion», der han inkluderte trompetisten Blue Mitchell, saksofonistene Clifford Solomon og Ernie Watts og gitaristen Freddy Robinson.

I 2005 ble Mayall utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE), og i 2016 ble han innlemma i Blues Hall of Fame. Sjølbiografien «Blues From Laurel Canyon: My Life As A Bluesman», kom i 2019.

En gigant er borte.

Arild Rønsen

Nekrologen er tidligere publisert i nettidsskriftet Puls. Gjengitt med tillatelse.