Carla Bley – En av de store særegne

Oslo Jazz Circle, tirsdag 5. november 2024, kl. 19.07

Dette er et sammendrag av panelsamtalen jeg holdt i Oslo Jazz Circle, om Carla Bley og hennes musikk med de tre gjestene, Kari Rolland, som har skrevet en avhandling om Bley og musikken hennes, Mathilde Grooss Viddal, som Carla Bley er hun komponist, bandleder og utøver på egne vegne. Dag Arnesen var pianist i det skandinaviske ensemblet som ble satt sammen for Nattjazzen og Festspillene i mai 1980, under ledelse av Carla Bley.

PowerPoint-presentasjonen og spilleliste kan lastes ned og leses nederst i dette dokumentet. Sammen med dette, gjengir jeg også stikkordstekster til de enkelte temaene som ble berørt i samtalen.

Introduksjon om Carla Bleys musikk
Det er mange bruer inn til Carla Bleys musikk. Den balanserer et sted mellom

• teater
• kirke – fra bedehus til katedral
• politikk
• sirkus
• klubb
• akademi

Musikken hennes er fra det humoristiske, ironiske og det teatralske, til det vâre, vakre. Den har i seg motsetninger, flertydigheter, pastisjer og paradoksale sammenstillinger av ytterpunkter. Og hun har vel aldri hatt Bachs harmonilære som noe utgangspunkt.

Hun har skapt et musikalsk korpus som inneholder alt, fra Kurt Weill og Berlin, Erik Satie, via Charles Ives, Morton Gould og Henry Cowell, minmalisme og maksimalisme, frijazz, musikalsk rabulisme, Frelsesarmeen, industriell musikk og Frank Zappa. Men først og fremst jazz.

Musikken er rik på grunnlag for assosiasjoner, men du er aldri i tvil om at det Carla Bleys musikk. Det er sært, skeivt, ofte rart, noen ganger som en vals danset med trebein, eller som den leiken hun fikk eller fant som barn:

Den var ødelagt, så den ikke virket på riktig måte. Det er kanskje det litt skjeive, haltende, ikke helt riktige som gjør at vi kjenner det igjen. Rytmisk, harmonisk, dramaturgisk.

Store band, små grupper, varierte sammensetninger, men en sterk fokus på akkord-maling med horn: En slags forkjærlighet for lyden av trombonen og annen grovmessing, kanskje er det Frelsesarmeen som dukker opp. Trombonisten Roswell Rudd og deretter Gary Valente var i mange år faste medlemmer av hennes band, og var markerte toner i orkesteret.

Ja, ofte store band, men ikke storbandjazz. Mer kammermusikalsk – kammerjazz, ispedd en del kameratjazz. For hun bremset heller ikke når Charlie Haden ville ha henne med på sine politiske og frihetsjagende prosjekter, ikke minst i det som etter hvert ble Liberation Music Orchestra.

Carla Bleys biografi
Lovella May Borg ble født 11. mai 1936 og vokste opp i Oakland, California, rett over sundet fra San Francisco. For øvrig samme by som også Kamala Harris vokste opp i noen tiår seinere.

Hun var barn av Karl Emil og Arline Borg, begge med svensk opphav. Det beskrives i Carla Bley-litteraturen som at faren hadde mellomnavn Carl, og at Emil dermed var farens første navn. En gjennomsøk i innvandringsregistrene fra Ellis Island, over innvandring fra Sverige, finner jeg kun navne-kombinasjonen Karl Emil, den så godt som alt dominerende svenske navne-kombinasjonen. I den aktuelle innvadringsperioden 1880-1930, forekommer kun «Karl Emil», aldri Carl Emil eller Emil Karl/Carl. Uten tilgang til fødselsattest eller kirkebøker, kan det ikke konkluderes endelig, men sannsynligheten er at faren til Carla Bley, ved fødselen ble gitt navnet Karl Emil Borg. I voksent liv i USA må vi gå ut fra at han brukte Emil Borg, det er den formen Carla Bley gjennomgående bruker når hun omtaler sin far.

Moren Arline Borg døde da Carla var åtte år etter flere års sykdom, faren var hovedforsørgeren. Begge hadde bakgrunn fra småkirkelig og fundamentalistisk kristen bakgrunn.

Hun begynte tidlig å spille i kirken, under andakter, gudstjenester og møter av ulike slag. Faren var organist, og hun fikk lære seg både salmeboka og gjort seg kjent med klassisk musikk.

Sin selvbiografi – skriver hun «Her father Emil Borg, a piano teacher and church organist, began giving her music lessons when she was three years old and she was soon playing at church functions. But her musical education ended at the age of eight.»

Hun hadde absolutt gehør, og framførte musikk første gang som treåring, «med knyttede never» på pianoet, som hun en gang beskrev det.

Som åttiåring beskrev hun sin komposisjonsopplæring:

«My father showed me a piece of music. I had asked him ‘where does this music come from? Who wrote this down?’ And he said ‘Well there are composers who write this stuff and this is the paper they use to write it and here is the pencil, and they just put a lot of dots on the page and you play whatever the dots say you should play.’

So I took the paper and pencil back to my room and came back the next day with the paper filled with black dots. His advice and only advice was: ‘Less dots. Get rid of most of these dots.’ That was my first composing lesson».

Som tenåring spilt hun piano i et treningsstudio for dansere, og fikk ideen om selv å uttrykke seg musikalsk med dans, på rulleskøyter. Konkurransene skjedde i ishaller med orgelakkompagnement. Dette kan ha påvirket hennes musikalske orientering seinere.

Carla Bley var opptatt av at hun ikke var musiker, hun var ikke en pianist. Jeg er en komponist som innimellom spiller piano, har hun sagt mange ganger.

Erik Satie var hennes første favorittkomponist. Faren ga henne pianotimer, og spilte Beethoven, Chopin, Rachmaninov … og Edvard Grieg for henne.

Men hun aksepterte ikke å gjøre som hun ble instruert. Hun forteller selv at hun bet sin mor under en pianotime, fordi moren insisterte på at hun måtte spille et stykke med kryss for G.

«My music lessons continued until I was about seven. My father was exasperated by my lack of discipline and let my mother have a try … They both gave up on me then, and I developed in my own unsupervised way»!

Etter ungdomsskolen – middle school – droppet hun ut av skolen, rundt 1950. Mens  hun jobbet i en notebutikk spilte hun i lokale kjellerbarer, blant annet ved University of Calif-campusen i Berkeley.

Noe få år seinere, som attenåring, forlot hun Vestkysten og reiste til New York.

«I wanted to go to Café Bohemia and hear Miles Davis … I got there and went right to the Café Bohemia, and then my life really started».

Hun fikk jobb som ‘cigarette girl’ ved jazzklubbene Birdland og Basin Street.

«I just wanted everything to be bad and wrong and different and just as forbidden as possible», har hun sagt om denne perioden.

Det var på Birdland hun møtte Paul Bley, og hun ble med ham på reise til Canada, der hun presenterte seg som Karen Borg, før de to giftet seg og hun tok Bleys navn. Hun registrerte samtidig et nytt fornavn, Carla, etter farens ene fornavn.

Hun var med til California, der Paul spilte med noen nye unge musikere han hadde møtt: Ornette Coleman, Don Cherry, Billy Higgins … og Charlie Haden.

The rest is history!

En periodisering av Carla Bleys diskografi

En musikalsk tematisering og periodisering

Listene under omfatter album der Carla Bley er med som utøvende musiker, og er sentral opphavsperson til musikken. Jeg har gitt hver gruppe en tittel som kjennemerker det musikalsk innholdet på de nevnte albumene. Hennes posisjon, særlig i perioden da hun hadde og skrev musikk for sine egne ensembler, kjennemerkes kanskje best med kallenavnene hennes medmusikanter ga henne, som ‘Countess Bleysie’ og ‘Bleythoven’, med åpenbare referanser.

The Jazz Composer’s Orchestra (JCO)

1. Jazz Composer’s Orchestra – Communication 1966
2. The Jazz Composer’s Orchestra – The Jazz Composer’s Orchestra 1968
3. Don Cherry & the JCO – Relativity Suite 1973
4. Clifford Thornton & the JCO – The Gardens of Harlem 1975
5. Grachan Moncur III & the JCO – Echoes of Prayer 1975

 The Composer at work

6. Carla Bley – Mike Mantler – Steve Lacy – Jazz Realities 1966
7. The Gary Burton Quartet with Orchestra – A Genuine Tong Funeral 1968
8. Carla Bley, Paul Haines – Escalator over the Hill 1971
9. Carla Bley/Paul Haines Tropic Appetites 1974
10. Nick Mason’s Fictitious Sports 1981

Liberating Music with Charlie Haden

11. Liberation Music Orchestra 1981
12. The Ballad of the Fallen 1983
13. LMO – Dream Keeper 1990
14. LMO – Not in Our Name 2005
15. LMO – Time/Life (Song for the Whales and other Beings) 2016

First band approach

16. Dinner Music 1977
17. European Tour 1977 1978
18. Musique Mecanique 1979
19. Social Studies 1981
20. Live! 1982

Second band approach

21. I Hate to Sing 1984
22. Heavy Heart 1984
23. Sextet 1987
24. Fleur Carnivore 1989

Third band approach

25. The Very Big Carla Bley Band 1991
26. Big Band Theory 1993
27. Goes to Church 1996
28. Fancy Chamber Music 1998
29. 4X4 2000
30. Looking for America 2003
31. Appearing Nightly 2008

Other ensembles

32. Night-glo 1985
33. Steve Swallow – Carla 1987
34. Carla’s Christmas Carols 2009

Duo with Steve

35. Duets 1988
36. Go Together 1993
37. Songs with Legs (duo +1 (AS)) 1996
38. Are We There Yet? 1999

Lost chords

39. The Lost Chords 2004
40. The Lost Chords Find Paolo Fresu 2007

The final trio

41. Trios (tre suiter) 2013
42. Andando el Tiempo (to suiter) 2016
43. Life Goes On (tre suiter) 2020

Den siste trioen av trioalbum presenterer i alt åtte suiter, av 11 titler. Av disse er tre hentet fram fra tidligere utgivelser,

• • Wildlife er fra Night-Glo (1985) og Trios
  • The Girl Who Cried Champagne på Trios, var med på både Sextet (1987) og Fleur Carnivore fra 1989.
  • Les Trois Lagons (d’apres Henri Matisse) ble utgitt første gang med 4X4-bandet i 2000, før den kom i trio-versjon på Trios.
  • De øvrige fem suitene, Life Goes on, Beautiful Telephones og Copycat, alle på Life Goes On, samt Andando el Tiempo og Naked Bridges/Diving Brides fra Andando el Tiempo, er alle nytt materiale.

Det er ikke en komponist som mot slutten av sitt aktive liv lever på gamle minner og renommé. Disse suitene er noe av den mest fascinerende musikken hun har laget, overhodet.

Carla Bleys komposisjoner
I den følgende analysen tar jeg ikke med fem album med Jazz Composer’s Orchestra, som omfatter musikk som i all hovedsak ikke er skrevet av Carla Bley, og duoalbum med Steve Swallow og Carla Bley, der alle låter er skrevet av Swallow. Totalt sitter vi da igjen med 38 albumtitler, med i alt 254 spor. Blant disse er det 225 forskjellige titler. Ikke alle disse er av Carla Bley selv, men det krever mer tid enn det er tilgjengelig for denne studien å rydde opp i.

BMI, Broadcast Music, Inc., er en av de amerikanske ekvivalentene til norske TONO. I BMI har Carla Bley registrert sine kompoisjoner, som oftest gjennom hennes rettighetsselskap ALRAC Music [CARLA baklengs]. I BMI er det registrert 345 titler med Carla Bley som komponist. Av disse er 336 registrert på ALRAC Music. Antall titler på hennes egne innspillinger er 226. Vi kan altså konkludere at mellom halvparten og en tredel av hennes komponistvirke ikke er spilt inn og utgitt av henne selv.

Tabellene under beskriver de 22 titlene som hun har utgitt på flere enn ett album. De fleste, i alt 18 titler, av disse fire suiter, er brukt bare to ganger.

Tre komposisjoner – herav en suite – er brukt tre ganger,

• «Ad Infinitum» har vært med tre ganger, på Dinner Music fra 1977, Go Together fra 1993 og The Lost Chords finds Paolo Fresu, utgitt i 2007.
• «Walking Batteriewoman» var ett av sporene allerede på Fontana-albumet Jazz Realities fra 1966. Den endelige formen fant det på albumet Social Studies, utgitt i 1981, før en duoversjon med Steve Swallow ble innspilt i 1988 for albumet Duets.
• Suiten The Girl Who Cried Champagne med tre satsser, var med på Sextet i 1987, Fleur Carnivore i 1989, og i en trioversjon, på Trios fra 2013 til slutt.

Suiter gjengitt to ganger

Låter gjengitt to ganger

* Inkluderer en retrograde versjon, gitt som «Oni Puladi», på Jazz Realities, utgitt i 1966.

Utviklingssang
På toppen av disse listene, med fem utgivelser, rager den låta hun skrev i all hast, en uke før hun skulle spille med et for henne totalt ukjent band, i Bergen under Festspillene 25. mai 1980.

Hun var blitt bedt av Festspillene og Nattjazz om å skrive ny musikk, som var «typisk norsk», uten at det var spesifisert. Temaet som i løpet av dagene i Bergen ble til «Utviklingssang» kan derfor også karakteriseres som et bestillingsverk. Vi kommer tilbake til hvordan låta fikk sitt navn i Bergen, seinere i kveld, i samtale med Dag Arnesen, som var tilstede ved dåpen.

Bley fortalte at hun slet med oppdraget om å skrive en ‘norsk sang’, hun prøvde flere ting, uten at det fungerte. Før hun skrev ned temaet hun tok med seg, én uke før konserten.

På spørsmål om hun kjente noe norsk musikk fra før, svarer hun i intervjuet med NRK under Bergensoppholdet at hun hadde hørt sin far, svenske Emil Borg, spille – antakeligvis en pianoversjon – av «… Edvard Griegs piano-konsert …», eller A-mollkonserten, som hun sier, mange ganger på pianoet hjemme. Så mange ganger at hun gikk lei av den.

Hun kommer altså til Bergen med et tema, og en sang, et tema over åtte takter, som utsettes for tre ulike harmoniske rammeverk, over i alt 32 takter. Det skjer i en form som kanskje best kan beskrives som | A | A’ | A” | A |, se det gjengitte lead sheet. Denne versjonen er hentet fra Carla Bleys eget nettsted, WattXtraWatt.com. Temaet er altså skrevet med utgangspunkt i en åpenbar a-moll-tonalitet. Kanskje kan vi kalle det Carla Bleys A-moll-konsert?

Denne låta ble utgitt første gang på Social Studies, i 1981, innspilt høsten etter hennes besøk i Bergen og Oslo. Hun lagde en duoversjon med Steve Swallow for albumet Duets fra 1988. Trioen hennes spilte inn temaet for albumet Trios i 2013, før hun inkluderte låta, meget passende, også på albumet som hun produserte som en hyllest til da nylig avdøde Charlie Haden, Time/Life (Song for the Whales and other Beings), med den siste utgaven av Liberation Music Orchestra.

Men urversjonen ble altså framført de første gangene under konsertene i Bergen 25. og 26., i Oslo 27. mai 1980. Av disse kan vi for første gang i dag presentere selveste urversjonen, fra søndag 25. mai 1980, framført i Grieghallen i Bergen under Festspillene.

På en del av hennes utgivelser er tittelen på låta skrevet «Útviklingssang». Apostrofen er plassert for å sikre at engelsktalende lesere uttaler tittelen på ‘norsk’.

Tekst: Johan Hauknes

Du kan lese gjennom presentasjonen i vinduet nedenfor, eller du kan laste den ned i et eget vindu med denne lenken.

Du kan lese spilleplan med liste over musikk som inngikk, i vinduet nedenfor, eller du kan laste den ned i et eget vindu med denne lenken.

Du kan se gjennom disposisjon og stikkord med muntlig informasjon som ikke er dokumentert over, i vinduet nedenfor, eller du kan laste den ned i et eget vindu med denne lenken.