Vår skribent, Johan Hauknes hadde ikke mulighet til å reise til Moldejazz i år. For å døyve smerten over sitt eget fravær fra årets festival, anmeldte han historiske konserter fra Moldejazz i festivalavisa Fire Flate. Salt peanuts har selvsagt fått anledning til å legge ut Hauknes’ betraktninger fra sitt tidligere Molde-liv.
Del 2 handler om George Adams/Don Pullen Quartets besøk i Molde i 1980:
Her sitter jeg, Hauken, med hatten på snei og skuer ut over de gjenværende enkene og deres Get-bokser på Røa, mens jeg lengter etter å være i Molde. Heldigvis kan jeg trekke på meg min vakre Fedora og gå på oppdagelsesferd i min egen platesamling.
I dag peker min hatt meg tilbake til første uka i august 1980. Det er altså 1980. Bluesens år for mange av oss! 27. mars kantret Alexander Kielland, 123 mennesker omkom. I fjor invaderte Sovjet Afghanistan.
Vår ungdomshelt John Lennon blir skutt foran Dakota-bygningen i New York den åttende desember. Hollywood-skuespiller Ronald Reagan vil slå ut den sittende presidenten Jimmy Carter i det amerikanske presidentvalget om noen måneder.
Og det er Otto Kikkans aller siste Molde-år. Men ikke nok med det: Bill Evans kommer til Molde! I siste liten. Han spiller i kinoen med trioen sin (Marc Johnson og Joe LaBarbera). Selv om han kun har fem uker igjen å leve.
Alta skal legges i rør, sier Makta, men med Melodi Grand Prix-vinneren «Sámiid Ædnan», har Altasaken fått sin kampsang. Joik har større kraft enn krutt! Feriestatsminister Andreas Cappelen ble møtt med slagord og bannere utenfor Molde kino da han kom for å åpne denne tjuende Molde-festivalen på mandag: «La elva leve – legg Cappelen i rør», svarte vi!
Er det noen sammenhenger? Jeg veit ikke, men det jeg veit er at Mingus døde i fjor! Charles Mingus død! Aldri mer vil det være håp om at Mingus kommer til Molde. En av våre store forbilder er borte. En av heltene som har skapt vår personlige jazzhistorie er gått helt ur tiden.
I Mingus-historia ruver som vi alle veit Europa-turneen i 1964 selvfølgelig aller høyest. Gamlingene presser oss fremdeles: Var du der da Mingus spelte i Aulaen? Det var det som betydde noe. Det er fremdeles det som skiller oss fra dem!
Var du der, den gangen, i år 0 e. MiA – i år 0 etter Mingus i Aulaen? Da den nye gospel-musikken ble født, musikken som Mingus sto for!
I dette året som er 1980, eller 16 e. MiA, skriker jeg enda en gang, «NEI! Jeg var ikke der»! For guds skyld, jeg var ti år gammel og hadde overhodet ingen idé om hva jazz var. Selv om jeg kunne synge slageren «Seemann» på originalspråket tysk uten å ane hva jeg sang.
Jeg har etterpå hørt hele Oslo-konserten av Mingus umpteen ganger – jeg vet eksakt når den fant sted, og jeg har hørt så godt som alle konsertene bandet gjorde i Europa dette året; jeg kan dem alle utenat! Men betyr det noe for de som faktisk var der, i Aulaen? Nei, overhodet ikke!
Det er da jeg sier, igjen og igjen, så høyt jeg bare kan – JEG var tilstede da Mingus spelte i Njårdhallen i 1970! Hvorfor er det ingen som snakker om det? En fantastisk todagers Jazz at the Philharmonic-konsert, med Mingus, sammen med blant andre Modern Jazz Quartet og Anita O’Day. Jeg var 16 år og kjøpte todagers billetter i dyre dommer for egne penger, … og jeg elska det! Alle minnene er fortsatt levende.
Men i dag er dette way back then i 1970. Den gangen ingen visste hva en telefaks er. Siden det har jeg debutert i Molde. Jeg veit hvor Alexandra er! Jeg har vandra fra Jazzcampen inn til byen. Nå dreier det seg om 1980. Ti år etter debuten: Mingus er død! Men Don Pullen og George Adams lever. Målet er kinoen. Hvorfor?
Det er bare fem år siden vi fikk bakoversveis med Mingus-platene «Carnegie Hall», «Changes One» og «Changes Two». Ut av dette bandet bak disse platene, fødtes det en ny kvartett, en kvartett som i dag bærer fruktene videre fra Mingus-bandet etter at Mingus er død. Til Molde i år kommer kvartetten med saksofonisten George Adams og pianisten Don Pullen som feier over alt og alle! Sammen med Mingus’ mangeårige samspiller, trommisen Dannie Richmond – mannen med blikket – var disse kjernen i Mingus-bandet på disse platene. Nå kommer de hit med bassisten Cameron Brown.
Mange kommer til Molde kino denne kvelden og tror de skal høre en Mingus-tribute – av noen av de musikerne som hadde stått sentrale i hans musikalske univers. Dette får de ikke, men de blir ikke skuffet. Andre tror de kjenner Don Pullen, og kommer med troen om at de vil høre frijazz. Heller ikke disse blir skuffet. Det de møter er en kvartett som integrerer Mingus’ blues-baserte filosofi og en frijazz orientering. Vi kan si allerede nå. Dette er et band som kommer til å få en stor plass i framtidas jazzhistorie om 1980-tallet! Merk dere navnet like godt først som sist: George Adams/Don Pullen Quartet.
Dette er lyden av framtidas funk! Riktignok har de tre medlemmene som var i Mingus-bandet allerede spilt som kvartett – det er fire-fem år siden de ga ut fire plater som kvartett med David Williams på bass, på det bitte lille italienske selskapet Horo. Men med Cameron begynner en ny historie.
Det skal vise seg at de ikke bare kommer hit på slutten av en lang Europa-turné, hvor de hadde «worked the full European circuit» – men de kommer også til Molde rett fra plateopptak i Nederland. Plata «Earth Beams» kommer på labelen Timeless til høsten. Sammen med de italienske platene «All that Funk», «Don’t Lose Control» og «More Funk», tatt opp live i Milano sist november, er dette et godt dokumentert band som står på scenen.
Slagerne kommer på rekke og rad: «Dee Arr», «Big Alice», «Newcomer» (fra «Mingus Moves»), «Don’t lose control», en blues med herlig sang av Adams i duett med Don Pullen. Cameron Brown på bass – kan det bli bedre? Soloen hans på «Don’t lose control» synger fortsatt i huet mitt.
NRK-opptaket av konserten i kveld, bør reproduseres fortere enn du kan si «This was some FUNKY shit» og skrives ut på gratis resept til alle nordmenn.
Neste år kommer kvartetten til Club 7 i Oslo. Du vet selvfølgelig ditt eget beste!
