Vår skribent, Johan Hauknes hadde ikke mulighet til å reise til Moldejazz i år. For å døyve smerten over sitt eget fravær fra årets festival, anmeldte han historiske konserter fra Moldejazz i festivalavisa Fire Flate. Salt peanuts har selvsagt fått anledning til å legge ut Hauknes betraktninger fra sitt «tidligere liv»

Del 3 handler om Michael Breckers besøk i Molde i 2003.

Det regner i Molde, men på Røa skinner sola. Allikevel lengter jeg til Molde! Utrolig. Jeg ifører meg min Fedora og går på videre oppdagelsesferd i minnene i hyllene.

Før jeg får snudd meg, er jeg kastet tilbake til fredag 18. juli i 2003. For bare et halvt år siden fulgte vi romferga Columbias tragiske endelikt over Texas etter den ukontrollerte nedstigningen i atmosfæren. Kartleggingen av det menneskelige genomet er nå fullstendig, noe som i løpet av de neste ti årene antakeligvis vil medføre en revolusjon i måten vi ser på menneskelig liv på.

WHO erklærer SARS-epidemien under kontroll, vi håper det blir lenge til neste gang vi får en slik trussel hengende over oss. Concorde – dette symbolet på 1960-tallets gedigne tekno-optimisme – er parkert for aller siste gang. Etter ulykken for fire år siden har etterspørselen etter å fly med denne fuglen sunket langt under rullebanen.

Om tre uker er planeten Mars nærmere oss enn den har vært på over femti tusen år. Derfor skjøt den europeiske romfartsorganisasjonen ESA for en måned siden opp Mars Express. Landingsfartøyet Beagle 2, oppkalt etter båten Charles Darwin reiste med rundt jorda, kommer til å krasje i overflaten på julaften, mens jeg er sikker på at Orbiter vil fungere flott selv ti år fra nå av.

Hvor er sammenhengen? Let, og du skal finne! «Det stend i bokji», som min farmor alltid sa det. Om hun hadde visst hvem forfatteren av «Ivanhoe» var, ville hun ha sagt seg enig med Walter Scott, da han på sitt dødsleie sa, – Hand me the Book!. Svaret fra hans venn var, – Which book? – There is only one Book!

For fjerde gang har Moldejazz utpekt en Artist in Residence. En institusjon som festivalsjef Jan Ole Otnæs lovte skulle bli et fast innslag etter suksessen med Chick Corea i 2000 og Pat Metheny i 2001. Etter tredjemann, Paal Nilssen-Love i fjor, er det nå Michael Brecker sin tur. En av Otnæs’ hovedideer er å sette den enkelte AiR inn i noe som for han eller henne er helt nye sammenhenger.

Torsdagens konsert i Bjørnsonhuset, med Brecker og Farmers Market, var dog ikke primært festivalsjefens ide. I et intervju gjort etter konserten i går med årets vinner av Molderosen, den britiske BBC-journalisten Fiona Talkington, fortalte Brecker at det var Jeff ‘Tain Watts som hadde introdusert ham for dette bandet som trives best i odde taktarter, med sin musikk fra Hybridene. Denne øygruppa som ligger i havområdet mellom Bulgaria, Sverige og Danmark, med sin hovedstad Gsvensk, vennskapsby med polske Gdansk. Brecker fortsetter:

– Han ga meg ei av platene deres, og sa «Check this out!» … and I flipped! Han har ikke fått plata tilbake. Så jeg måtte kjøpe en ny kopi til ham. Jeg elsket alt ved denne musikken, de odde taktartene, fraseringa over disse, skalaene det spilles over. Disse måtte jeg bare spille med. Selv om det er svært vanskelig for meg.

Etter å ha fått plata, skrev han en e-post til Stian Carstensen, «I’m a big fan of yours. I’ve listened to your latest album over and over again. I play it in the car, and at home at the pc, and I employ every occasion to play Farmers Market for my musician-friends».

– Vi hadde en lydprøve for to dager siden, og så en prøve og lydsjekk før konserten – det var alt. Musikken fikk jeg for tre – fire dager siden!

­– Trifon [Trifonov] er et monster på saksofon. Stian [Carstensen] er overveldende. Alle disse er virtuoser! De har en sense of time som er helt unik. Jeg vil ta med masse inntrykk og lærdom fra konserten i kveld.

Mine lesere er så godt bevandret i Molde-historia at de vet at Farmers Market debuterte på Moldejazz i Kulturhuset i 1994 – konserten som ble til plata Speed/Balkan/Boogie. Deres tredje selvtitulerte plate kom ut på Winter&Winter for tre år siden. Det var denne Brecker fikk av Jeff Watts.

Etter et sett med Farmers Market aleine, introduserer Stian Brecker, «Mich-ail Brecker». Deretter går det i elleve, søtten og femten, i hundrevis av bpm. Trifon egger Brecker, til tider blåser Trifonov den godeste Michael helt av scenen. Jeg tenker, dette minner meg sterkt om Trampe som forsøker å hjelpe Bambi på glattisen. Trifon er nevnt, Jarle Vespestads trommespill må trekkes fram, sammen med Finn Guttormsen på bass og Nils Olav Johansen på gitar. Phew!

Høydepunktet kommer med Stians hybridiske scat som glir over i en slags trøndersk resitasjon: «… Brecker er fra Amerika. Han er kommi førr å spæll’ me oss. Han spæll’ i fire, fem, seks, og syv, åtte, ni, ti, elleve, dåtten, atten,…», som glir over i en fløytesolo av Stian hinsides alt. Og så helt umerkelig vokser «Caravan» fram i dette kreative kaoset. Når får jeg pusten igjen etter latteren som bobler i hele kroppen?

Så moro! Jeg er helt enig med Brecker når han forteller Talkington at «I love the humour in this music».

Endelig godt at vi kan glemme Bondeviks stunt (eier ikke fyren fingerspitzgefühl?) da han trakk med seg Ariel Sharon til Molde for to dager siden! Jeg sier som Arild Andersen sa da nyheten kom, dette er totalt umusikalsk av statsministeren.

La oss glemme dette så fort som mulig og glede oss over musikken. I kveld og i morgen er det konserter med Brecker med trioen Urban Connection i Alexandra-restauranten. Med Frode Nymo, Steinar Raknes og Håkon Mjåset Johansen. Tre unge musikere som kommer til på prege norsk jazz de neste tiårene. Be there!