Den danske trommeslageren og hedersmannen Alex Riel forlot denne verden i går den 9. juni 2024. Alex Poul Riel ble født den 13. september 1940 i København. Han har gjennom årene spilt med en rekke av jazzens store navn og har gitt ut et stort antall plater. Han har også blitt benyttet i pop og rock og var et av de originale medlemmene av Savage Rose. I 2024 har han vært fast medlem av Santa Cruz sammen med flere spillejobber i Danmark og i utlandet.
Blant musikerne han har spilt med kan vi nevne Bill Evans, Niels-Henning Ørsted Pedersen, Ben Webster, Dexter Gordon, Jackie McLean, Sahib Shihab, Stuff Smith, Wild Bill Davison, Allan Botschinsky, Archei Shepp, Lars Gullin, Bent Jædig, Carsten Dahl, Eddie Lockjaw Davis, Monica Zetterlund og Svend Asmussen, men det er bare toppen av «kransekaka» av de mange, dyktige musikere han har spilt med siden han første gang dukket opp på plate i 1957.
Siden 2006 har han spilt mer og mer med sin gudsønn Stefan Pasborg i deres felles prosjekt ‘Universe’.
Her har de sammen med Annisette og Palle Mikkelborg, Dan Hemmer/Jeppe Tuxen og Niclas Knudsen tatt lytteren med på en reise gjennom deres felles univers av rytme og harmoni, fortid og nåtid, rock og jazz, tilstedeværelse og improvisasjon, kraft og puls. – innrammet av lydlandskap tegnet av Savage Rose, Palle Mikkelborg over swing til Igor Stravinsky og New Orleans gateparader. Da jeg flyttet til København for snart 10 år siden, var dette prosjektet den første konserten jeg var på, i Politikens Hus. Og der og da bestemte jeg meg for å tilbringe flere år i «kongens by». Riel og Stefan Pasborg har ellers utgitt albumet Drumfaces på Stunt Records sammen med Carsten Dahl: rhodes, Jeppe Tuxen: hammond, Niclas Knudsen: gitar, Verneri Pohjola: trompet, Peter Wettre: saksofon; Thomas Fonnesbæk: akustisk bass og Thomas Vang: elektrisk bass. I 1965 ble han kåret til årets jazzmusiker i Danmark.
Alex Riel var alltid en yndet gjest hver gang han satte sammen sin trio, og spilte på Jazzcup i Gothersgade i København. De siste gangene jeg hørte han der, var han tydelig preget av at han ikke var like «frisk i slagene» som vi husker han fra en rekke konsertopptak og studioinnspillinger med en rekke, amerikanske jazzstjerner som gjestet København og Jazzhus Montmartre. Montmartre var i mange år Riels (og bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersens) andre hjem. Og har man stående noen utgivelser i platehylla med amerikanske musikere innspilt i København, så er gjerne Riel med på trommer.
For det norske publikummet, var han i mange år en del av «danskekompet» på Moldejazz, sammen med bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen og pianisten Kenny Drew, og her kompet de en rekke gjester, særlig fra USA på både konserter og klubber.
Men det var ingen selvfølgelighet at han skulle bli profesjonell trommeslager i verdensklasse. Han startet karrieren som frisør, men valgte å legge fra seg friørsaksen til fordel for trommestikker og visper.
Det var alltid hyggelig å møte på Alex de gangene han spilte på Jazzcup eller andre steder. Han var en ytterst hyggelig mann, og alltid en smilende trommeslager, som «pisket» musikerne framover, og la trommegrunnlaget for en rekke fantastiske plater. Vi vil savne Alex sitt fine trommespill og hans smil bak trommene. Men heldigvis har vi mange plater i hyllene, både i hans navn og i selskap med noen av «stam-musikerne» i Jazzhus Montmartre, som vi kan kose oss med i mange år framover.
Tekst: Jan Granlie
Foto: Hreinn Gudlaugsson
