Den store svenske komponisten og bassisten Georg Riedel har forlatt oss for godt. Georg Riedel sovnet stille inn med familien rundt seg, søndag 25. februar 2024, 90 år gammel, etter en tids sykdom, meddeler familien.
Georg Riedel ble født 8. januar 1934 i tidligere Karlsbad i det tidligere Tsjekkoslovakia, i dag Karlovy Vary i Tsjekkia. Familien måtte rømme og emigrerte til Sverige i 1938, da Adolf Hitler invaderte denne delen av landet. Og det var i familiens nye hjemland, Sverige, han fikk sitt store og lange virke som komponist og musiker.
Selv om det var jazzen som nok sto hans hjerte nærmest som utøvende musiker, er årsaken til at han er kjent langt utenfor det publikum som lytter aktivt til jazz og improvisert musikk, ikke minst hans omfattende skaping av musikk til barnefilmer. Medel-Svensson og Kari Nordmann forbinder hans navn med filmatisering av Astrid Lindgrens rikholdige univers. TV-serien og kinofilmene om Pippi Langstrømpe, historiene om Emil i Lönneberga og lillesøster Ida, Karlsson på taket og Barnen i Bullerbyn – den siste kjent på norsk som Barna i Bakkebygrenda. Totalt har han satt musikk til ni filmer med Astrid Lindgrens historier. Alfons Åberg, Albert Åberg på norsk, synger også Riedels musikk for barn i alle aldre.
Men hans virke som komponist av filmmusikk går langt utover dette, Vilgot Sjömans kontroversielle film fra 1964, 491, var en av de første filmene han skrev musikk til. Det norske publikummet fikk ikke se denne filmen før i 1971, den ble totalforbudt av den norske filmsensuren.
Hans engasjement for barnefilmer startet da han tidlig i 1969 ble bedt om å ta over ansvaret for musikken til Här kommer Pippi Långstrump som Jan Johansson hadde startet opp med, like før han døde i en tragisk trafikkulykke 9. november 1968. I Stim-magasinet, utgitt av det svenske opphavsrettsorganet Stim, sa han i 2016, – Då, i början, hade jag ju ingen aning om att barns röster har ett begränsat omfång. De kan inte ta lika höga och låga toner som vi vuxna. Men barnen brydde sig inte, de sjöng ju i alla fall. Så det funkande. Han fortsatte, – Det kändes roligt att få göra något så lekfullt. Och jag upptäckte att jag hade ett inneboende melodiskt sinne som fungerade väldigt bra till barnvisor.
Men selv ikke i musikk skrevet for barn, ga han slipp på jazzen, – När jag skriver för barn låter jag oftast texterna styra hur melodierna blir. Och så gör jag i regel lite enklare melodier så att barnen klarar att sjunga visorna. Men jag blandar ändå gärna det lite enklare med något komplext. Dessutom brukar jag smyga in lite jazz, för att indoktrinera dem lite…
Lek i musikken, leken for å utforske verden sto sentralt i Georg Riedels musikalske univers, en utrettelig, nysgjerrig, leken energi som vi gjerne forbinder med barn – men som ligger et sted mellom leik og utforsking. Også i jazzen.
Den tidligste innspillingen med Georg Riedel skal være en acetat-plate spilt inn i 1950 med et band ledet av en 15 år ung Lars Bagge på piano, og med Georg Riedel, 16 år, på bass. Som Lars Gullin og Alice Babs, og mange andre, gjorde Georg Riedel og Lars Bagge sine første innspillinger gjennom gjør-det-selv-tilbudet Din Egen Röst i Stockholm.
I slutten av mars 1953 var han, 19 år gammel, på plass som ordentlig jazzmusiker, da han var med på innspillingen av fire låter av Lars Gullin, med Gullins egen kvintett. Tidlig i juni samme året var Riedel tilbake i studio med Gullin og gjorde de fire låtene som Gullin hadde gitt navn etter fire gule blomster, gullviva, gullregn, käringtand og gulmåra – eller på norsk; marianøklebånd, gullregn, tiriltunge og gulmaure. Opptaket ble ved siden av de svenske EP-ene, også utgitt internasjonalt som 10-tommeren Gullin’s Garden. På disse opptakene spiller for øvrig Riedel — og Gullin — også med den norske tenorsaksofonisten Bjarne Nerem.
Som del av jazzmiljøet i Stockholm, i og rundt Nalen i Regeringsgatan, spilte Georg Riedel med de aller fleste. Med Bengt-Arne Wallins Old Folklore in Swedish Modern, fikk svensk folkemusikk et eksplisitt og sterkt løft av moderne jazz. Det var samarbeidet med Jan Johansson som gjorde ham til et velkjent navn for mange jazzlyttere også utenom Stockholm og Sverige. Lyden av Jazz på Svenska er lyden av duoen Jan Johansson/Georg Riedel. Monica Zetterlund ble også ofte understøttet av Georg Riedel.
Det eksplorative albumet Adventures in Jazz and Folklore må nevnes, med Riedel på kontrabass på de fleste låtene, samt Riedels eget arrangement og orkester med bl.a. «Gubbe U Källinge Tonte Sej Yver Gärdi» og «Tjocka Martneds Karlsson». Rekken med album der Riedel samarbeider med Johansson er mange, og de er alle häpnadsveckande. Det er nesten like häpnadsveckande at Georg Riedel ikke er med på Jan Johanssons posthumt utgitte trippelalbum, Musik genom fyra sekler.
Nevnes må også Riedels mange musikalske og kompositoriske bidrag til Radiojazzgruppen, albumene Höstspelor, Vårdkasar, Blåsländor, Frostrosor og Bengt Hallbergs Vintage 77. Det mytifiserte kvintett-albumet, i hvert fall blant audiofreaker over hele verden, med jazz på Stampen, eller som den engelske tittelen ble, Jazz at the Pawnshop, er selvfølgelig Georg Riedel også med på. På gjenskapingen av musikken fra det svenske, tidlig 1950-talls, radiofenomenet Vårat Gäng, igjen en svensk gjenskaping på Söder, de sørlige bydeler av Stockholm, av den amerikanske komedieserien med kortfilmer, Our Gang, kanskje bedre kjent som The Little Rascals, på norsk Rakkerungene, var nærmest selvfølgelig Georg Riedel en del av trioen bak musikken i 1979. Forøvrig var de to andre musikerne Rune Gustafsson og Arne ‘Dompan’ Domnérus. Også selvfølgelig trioen Trio con Tromba, med Jan Allan og Bengt Hallberg.
Riedel har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Han har blant annet mottatt Astrid Lindgrens värld-stipendiet, Evert Taube-stipendiet, Alice Tegnér-musikpriset, Thore Ehrling-stipendiet, Jan Johansson-stipendiet, Hugo Alfvénpriset, Lars Gullin-priset, filmprisen Gullspiran, Olle Adolphsons minnespris og Guldkatten under Jazzkatten 2014 og Årets kompositör under Jazzkatten 2019. I 2021 mottok Riedel dessuten Stockholms stads kulturpris, og i fjor ble han tildelt Alfons-Bokalen.
Georg Riedel mottok medaljen Litteris et Artibus i gull i 1998, Kungliga Musikaliska Akademiens medalje i gull i 2006 og Kungliga sällskapet Pro Patrias store medalje i gull i 2019. Han var dessuten utpekt som ledamot av Kungliga Musikaliska Akademien siden 1993.
Lista over musikken på plate og annet er lang. Men like viktig er all musikken Riedel skrev, for filmer, større verk, funksjonsmusikk, og masse annet. Georg Riedel har i alt omkring 1800 titler* registrert hos Stim. Med all musikken, vil Georg Riedel leve videre i manges hjerter i lang tid framover.
Hvil i fred, Georg Riedel.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Pressefoto/Jazzkatten 2019
* endret 29. februar 2024@11:45: Tidligere «over 1200 musikkverk», basert på Stim-magasinets anslag i 2016 på 1100 musikkverk, er endret til 1800 titler, et anslag Georg Riedel gir selv i SVTs program «Mästaren — Georg Riedel», fra 2022.
