Han var sønn av kontrabassisten Grachan Moncur II, og var med å fornye det musikalske landskapet han vokste opp i.
Fredag 3. juni døde trombonisten og komponisten Grachan Moncur III på dagen da han fylte 85 år. Han ble født 3. juni 1937 i New York, men vokste opp etter at familien hadde flyttet til Newark, NJ. Det var her han også bodde store deler av sitt liv. Han døde av hjertesvikt i sitt hjem i Newark.
Men hans musikalske virke var konsentrert om fødebyen. Det var den unge avantgarde-scenen i New York på 1960-tallet som ble Moncurs gjennombrudd. Etter at han hadde spilt med Art Farmer og Benny Golsons Jazztet i 1962, var det da han i perioden 1963-1970 spilte først med Jackie McLean, og så med Archie Shepp, at han fikk et navn. I løpet av 1960-tallet var han med på en rekke Blue Note-innspillinger, også i eget navn. Platene «Evolution» og «Some other Stuff» ble gitt ut på labelen i hans navn.
Med Archie Shepp deltok han blant annet på Impulse-albumene «Mama Too Tight» og «The Way Ahead». I 1969 deltok han på Shepps «Poem for Malcolm» på det franske avantgarde-selskapet Byg Records. Og det var Byg som skulle gi ut de to av hans album som først gjorde undertegnede oppmerksom på ham. Samme året som Shepps utgivelse, ble Moncurs «New Africa» og «Aco Dei de Madrugada» utgitt. Her var for første gang en trombonist som evnet å ta opp arven etter Curtis Fuller og føre denne arven inn i den nye «Black conciousness»-drevne avantgarden i New York.
Ved overgangen til 1970-tallet ble han en del av miljøet som la grunnlaget for Jazz Composer’s Orchestra. I 1974 komponerte han en større jazz-suite som han kalte «Echoes of Prayer», som ett av tre bestillingsverk for Jazz Composer’s Orchestra. Verket ble utgitt på JCOA records i 1975.
— He was a revolutionary in music, fortalte hans ektefelle Tracy Moncur til radiostasjonen WBGO. — After he made the albums for Blue Note, he wanted to own his own music. He wanted to not only get royalties as a performer but also as a composer. He was told that he was never going to work again. Basically, he still worked, but he was one of the first to get out there and actively try to own — and did end up owning — his own music.
Hvil i fred, Grachan Moncur III.
Johan Hauknes
