I dag, 25. mai 2024, fyller den amerikanske frijazz- og avantgarde-altsaksofonisten Marshall Belford Allen 100 år – og han er fortsatt aktiv. I tillegg til altsaksofon spiller han også fløyte, obo, piccolofløyte og EWI. Journalisten Jason Ankeny beskriver Marshall som «en av de mest særegne og originale saksofonistene i etterkrigstiden».
Han er mest kjent for sitt arbeid med Sun Ra, etter å ha spilt inn plater og spilt i hans forskjellige bandsammensetninger siden slutten av 1950-tallet. Allen har ledet The Sun Ra Arkestra siden 1995, etter Sun Ras død i 1993 og John Gilmores død to år senere.
Marshall Belford Allen ble født i Louisville, Kentucky, USA. Under andre verdenskrig vervet han seg til 92. infanteridivisjon og ble stasjonert i Frankrike. Han studerte altsaksofon i Paris, og turnerte i 1949 i Europa, blant annet med jazzpianisten Art Simmons og saksofonisten James Moody. I perioden da han spilte med James Moody, brukte han navnet Red Allen. Det var også i forbindelse med turneene i 1949 han gjorde sine aller første plateinnspillinger.
Han er mest kjent for sine eksplosive, skurrende og kaotiske lydeffekter på altsaksofon. Noen har omtalt dette som en «pyroteknisk» spillestil. Kritiker Scott Yanow har beskrevet Allens spill som «Johnny Hodges fra en annen dimensjon». Selv har Allen sagt at han «ønsket å spille på en bredere lydbasis i stedet for på akkorder» (intervju i 1971 med Tam Fiofori). Muligheten kom gjennom hans lange tilknytning til Sun Ra, som han nesten utelukkende spilte med fra 1958 til Ras død i 1993, selv om han også spilte inn enkelte ting utenfor rammen av The Sun Ra Arkestra. Han var med på innspillingen med Paul Bleys band i oktober 1964 av albumet Barrage. Allen var også med på Babatunde Olatunjis album Drums! Drums! Drums! fra samme år.
De siste tiårene har Allen også spilt inn flere album som bandleder, med The Sun Ra Arkestre. I mai 2004 feiret Allen sin 80-årsdag på scenen med orkestret, som en del av deres konsert på Ninth Vision Festival i New York City.
Han dukket ofte opp i New York sammen med bassisten Henry Grimes, og han har på 2000-tallet også deltatt i ‘Innerzone Orchestra’ med Francisco Mora Catlett, Carl Craig og andre hvor de hyllet Sun Ras musikk. I 2022 ble huset med adresse 5626 Morton Street i Philadelphias Germantown, kjent under navnet Arkestral Institute of Sun Ra, offentlig anerkjent og registrert som et historisk landemerke i det offentlige Philadelphia Register of Historic Places. Sun Ra og kollektivet i Sun Ra Arkestra, flyttet fra New York til Philadelphia i 1968. Store deler av orkestret bodde her som et kollektiv. Marshall Allen har bodd her siden innflyttingen i 1968. Han bor der fortsatt med andre Arkestra-musikere.
Ved siden av de mange utgivelsene med Sun Ra, har han også vært å høre på flere plater i eget navn — også i årene etter fylte 70. Med Mark Whitecage ga han i 1998 ut Mark-n-Marshall: Monday og Mark-n-Marshall: Tuesday, begge på den kollektive labelen CIMP — Creative Improvised Music Projects. På samme labelen er han også med på Out of the Box fra 1998 med Tyrone Hill Quartet og PoZest fra 2000 med Lou Grassi’s PoBand. I 2003 fortsatte rekken med Opportunities & Advantages med Elliot Levin/Marshall Allen/Tyrone Hill Quintet. I 2010 var han med og spilte inn den siste i rekken av slike utgivelser, In This Moment med Odean Pope Trio.
Han var «medansvarlig» på en rekke utgivelser, blant annet på The All-Star Game med Hamid Drake, Kidd Jordan, William Parker og Alan Silva (Eremite, 2003), Ten by Two med Terry Adams (Eddisun, 2003), Cermonial Healing med Danny Ray Thompson, Jamie Saft, Trevor Dunn, Balázs Pándi og Roswell Rudd (RareNoiseRecords, 2019) og Flow States med Roscoe Mitchell, Scott Robinson og Milford Graves (ScienSonic, 2020).
Som sidemann har han spilt på plater som Terrible med Terry Adams (New World Records, 1995), de nevnte Barrage med Paul Bley (ESP-Disc, 1965) og Drums! Drums! Drums! med Babatunde Olatunji (Roulette, 1964), The Dropper med Medeski, Martin & Wood (Blue Note, 1998), og H.Con,Res,57/Treasure Box med Alan Silva (Eremite, 2003).
Vi i salt peanuts* gratulerer Marshall Allen med 100-årsdagen, og håper vi får muligheten til å høre ham en rekke ganger framover.
