Richard Davis R.I.P.
Bassisten, læreren musikeren og mentoren Richard Davis døde onsdag 6. september 2023, 93 år gammel, i Madison, Wisconsin, der han har virket og bodd siden 1977. Richard Davis ble født i Chicago 15. april 1930, men det var i New York han kom til å etablere seg som en toneangivende bassist, i både direkte og overført betydning, før han flyttet til Madison og tiltrådte sitt lange virke som professor ved University of Wisconsin.
Vibrafonisten Bobby Hutcherson uttalte om Davis at «I honestly can’t think of any that can do everything as well as Richard [Davis]. He knows the bass thoroughly». Det er dermed ikke overraskende at meldinger om Richard Davis’ betydning for et utall bassister og musikere strømmer inn.
Det var da han tidlig på 1970-tallet så Richard Davis og kontrabassen hans, med et sterkt løvehode kronende på toppen av hodet i stedet for den sedvanlige snekken/scrollen, at Arild Andersens ble inspirert til å ønske seg en bass med et tilsvarende hode. Det skulle ta mer enn førti år før Andersen fikk en slik bass, levert av intrumentmaker Jean Auray i Lyon. I forbindelse med Davis’ bortgang uttaler Andersen til oss at «Richard Davis var mitt store forbilde på 1960-tallet. Hans tydelige tone, kreative soloer og basslinjer fasinerte meg».
Den norske bassisten Tine Asmundsen har aldri lagt skjul på betydningen av hennes studier med Richard Davis ved University of Wisconsin i Madison, etter at hun dro dit i 1990.«For meg var han jazz, han snakka og bevega seg i jazzfraseringer …», forteller Asmundsen. I lang tid etter dette snakket de om å gjøre et album sammen. Høsten 2007 dro Asmundsen og saksfonisten Vidar Johansen over til Madison WI, og spilte inn det flotte albumet Madison med Richard Davis og Robert Shy. Tidig året etter ble det gitt ut på Asmundsens egen label HazelJazz.
Det er få andre bassister som kan vise til et like omfattende og bredt musikalsk register som Richard Davis. Han har ikke bare spilt med flere store jazznavn, som Ahmad Jamal, Pharoah Sanders, Bill Evans, Dexter Gordon, Rahsaan Roland Kirk og en lang rekke andre, men han samarbeidet like gjerne med Igor Stavinskij – som beskrev hans spill som ‘gudelikt’ – Pierre Boulez og Leonard Bernstein, som med Frank Sinatra, Van Morrison, Paul Simon og Bruce Springsteen. Og ikke minst, i flere år var han med i Thad Jones/Mel Lewis-storbandet.
Hans bidrag har vært med å skape den karakteristiske tonen og arven etter New York-jazzen på 1960-tallet. Rolling Stone skrev i en ranking av tidenes beste bassister at «… “Richard Davis’ Sixties résumé reads like a survey of some of that decade’s most challenging and enduring musical statements».
På 1950-tallet spilte han blant annet med Sarah Vaughan. På 1960-tallet bidro han på i alt sju av pianisten Andrew Hills rekke med strålende album på Blue Note. På samme plateselskap er han også utgitt med Bobby Hutcherson, Joe Henderson, Kenny Dorham og en rekke andre.
I 1961 var han med på de flotte konsertopptakene av Eric Dolphy og Booker Little på Five Spot som ble utgitt på tre LP-er på lablene Prestige/New Jazz i årene etter. Han var også med i Dolphys band da albumet Out to Lunch! ble spilt inn for Blue Note i februar 1964. Sammen med Elvin Jones laget også Richard Davis på midten av 1960-tallet Impulse!-albumene Dear John C. og Heavy Sounds. Han var en ettertraktet ‘sideman’, det er estimert at han er med på i alt rundt 3000 opptak og plateutgivelser.
Av hans egne soloutgivelser, står rekken av fem Muse-album sterkt: Epistrophy/Now’s the Time fra 1972, Dealin’ fra 1974, 1976-albumet As One, samt Harvest og Way Out West, begge spilt inn i 1977. I oktober 1986 gjorde Richard Davis opptak fra konserter på Sweet Basil i New York, Eric Dolphy & Booker Little Remembered. Disse opptakene der et band med Mal Waldron, Ed Blackwell, Donald Harrison og Terence Blanchard gjorde låter som ble spilt på konsertene i 1961, ble seinere gitt ut i Japan.
I dag lytter vi til The Creator has a Master Plan, med Amosis Leon Thomas’ vokal og Richard Davis’ basspill.
Johan Hauknes
