Hildegunn Øiseth får i dag 26. juli tildelt årets Egil Storbekkens Musikkpris 2018 på Livollen seter i Tolga.
Hildegunn Øiseth er en av våre fremste utøvere på trompet, bukkehorn og neverlur. Hun improviserer like selvfølgelig på luren og bukkehornet som på trompeten. Når du lytter til hennes spill vil noe av det første du merker deg være hennes utrolige spennende musikalske mangfold, fra et melankolsk, nordisk uttrykk, kraftfullt lead-trompetspill i større ensembler til unikt spill på det eksotiske tradisjonsinstrumentet bukkehorn.
”Jeg har alltid påstått at jeg ikke har noen folkemusikkbakgrunn” sier Hildegunn, ”men jeg spilte fiolin under hele oppveksten, og når jeg i dag en sjelden gang tar fram fela, så er det faktisk noen folketoner jeg fremdeles husker. Ikke særlig mye annet.”
Men det ble kornett-spill i korps som dominerte Hildegunns barne- og ungdomstid i Kongsvinger. Musikkinteressen tok henne etter hvert til Toneheim folkehøgskole og deretter til fire studieår ved Musikhögskolan Ingesund i Sverige.
”Da jeg startet utdannelsen innen klassisk trompet i Arvika i 1986 ble det en selvfølge at det var jeg som spilte på skolens neverlur ved høytidelige anledninger. Jeg hadde jo ingen tradisjon å ”lene” meg på, så allerede de første tonene på luren var improvisasjon.”
Og improvisasjonsmusikken ble Hildegunns levebrød etter studietiden, da hun i 1990 ble fast ansatt som trompetist i Bohuslän Big Band (BBB) i Göteborg.
”Der arbeidet jeg i ni år og fikk spille med mange fantastiske utøvere. Allerede etter få uker dro vi på turné med jazz-legenden Arne ‘Dompan’ Domnerius. På den turnéen var jeg også sangsolist i tillegg til å spille trompet. Jeg skulle nok vises frem fordi jeg var ny i bandet!
Vi reiste også med klarinettisten Putte Wickman og mange andre svenske storheter, men like ofte hentet BBB inn amerikanske toppmusikere. Jeg bodde nærmest artisthotellet i Södra Viktoriagatan og skulle derfor ofte hente solisten i min gamle Saab. Det var spesielt å få litt alenetid i bilen med sånne som Art Farmer og Clark Terry, som jeg hadde hørt på så mange plater og lest om.
Men det var ikke bare kjendisene som var stas. Vi spilte også mye fantastisk musikk. Noe var spesialskrevet for BBBs musikere. Lars Jansson bodde i nærheten av vårt øvingslokale og kom ofte innom for å teste ut nye ideer. Jukka Linkola skrev også mye til oss, og over 20 år senere er det nettopp han som skriver musikken til mine ur-instrumenter og symfonisk besetning!
Det siste jeg gjorde sammen med Bohuslän Big Band før jeg sluttet, var musikken til Frank Zappa. Dette er også den eneste gangen jeg har spilt fele med storband.
I 1999 valgte Hildegunn å slutte i BBB, og hun har vært freelancemusiker siden.
”Blant annet bodde jeg noen år i Cape Town i Sør Afrika, og det var her, på den andre siden av kloden, interessen for det nordiske tonespråket for alvor startet. Mine komposisjoner fra den tiden bærer tydelig preg av både Grieg og av joik, og mitt trompetspill var inspirert av Terje Rypdal og Jan Garbarek, med diverse klangbokser og andre effekter koblet til trompeten.”
Etter 16-17 år utenfor Norge var det på tide å flytte hjem i 2001.
”Vel hjemme i Norge oppdaget jeg at jeg ikke var alene om disse inspirasjonskildene. Det opplevdes på en måte litt ubehagelig…
Men det er nå jeg bestiller min egen neverlur fra Magnar Storbækken. Jeg måtte søke etter mer kunnskap, og dro derfor på min første landskappleik på Røros for å hente inspirasjon.
Da kan man jo like gjerne delta, tenkte jeg. Jeg husker ikke hvordan juryen mottok mine improviserte lur-melodier. Jeg fikk jo en poengsum, men viktigst var at jeg der og da ble inspirert til å fortsette å improvisere på luren.
Våren 2005 fikk jeg prøve et bukkehorn og da forandret min verden seg! Bukkehornet ”tok helt over” og jeg begynte å lage låter til et soloalbum. Det ble nye komposisjoner etterhvert som jeg oppdaget nye toner på hornet, og i 2009 kom bukkehornplata Hildring, der jeg spiller med en rekke førsteklasses musikervenner. Bukkehornet har siden fulgt med på alle mine konserter og turnéer.”
Turnéene har tatt Hildegunn til blant annet Kina og Japan med Frode Fjellheim, og til Russland med egen kvartett. I Pakistan har hun vært et ti-talls ganger med konserter og samarbeidsprosjekter. Hun har også spilt med pakistanske musikere i Norge.
Palestina har hun besøkt mange ganger, både med egne prosjekter og i regi av UD. Rikskonsertene har sendt Hildegunn til Jordan med lokale musikere, og dette prosjektet ble senere utvidet med flere musikere og fremført på Den Norske Opera i 2015.
”Jeg har lenge prøvd å klemme bukkehorn og neverlur inn i sammenhenger der de kanskje ikke først og fremst hører hjemme, og i dag er jeg solist på neverlur og bukkehorn med mitt eget materiale både med korps, storband, og spesialskrevet musikk for storband og symfonisk besetning. Jeg har også blandet noen av ur-instrumentene mine inn på mitt siste jazzalbum ”Time is Coming”.
”Det er vanskelig å plukke ut konserter jeg spesielt husker, men konsertene i New York med Chick Corea og Trondheim Jazz-
orkester i 2016, og konserten for Dalai Lama i Oslo i 2014 er nok blant høydepunktene. Dalai Lama måtte ta på luren etter konserten, og Hans Hellighet lo litt da han undersøkte den.
De siste årene har jeg vært så heldig å få arbeide med musikken i Stiklestadspelet. I samarbeid med musikalsk leder prøver vi å bringe frem mer tidsriktige instrumenter. Både bukkehornet og neverluren får mer og mer fokus hvert år. I tillegg bringer jeg nå inn flere tradisjonsinstrumenter som munnharpe og seljefløyte inn i spelet.”
Egil Storbekkens Musikkpris for fremme av interessen for norsk folkemusikk, er en nasjonal hedersbevisning og kan gis til kandidater fra hele landet. Prisen er opprettet til ære for musikeren, komponisten og kulturbæreren Egil Storbekken. Den ble utformet i 2006 og er nå et samarbeid mellom NOPA, Norsk Lur- og Bukkehornlag, Tolga kommune og familien Storbekken. Det håndfaste beviset for prisen er 25 000 kroner og et kunstverk.
Juryen har i år bestått av:
Leder Bjørn Aksdal representerer NLB
Tone Hulbækmo representerer NLB
Sigrid Moldestad representerer NOPA
Ingunn Bjørgo representerer NOPA
Eli Storbekken, representant for familien Storbekken
Foto: Knut Utler
