I disse «corona-tider», hvor en rekke selvstendig næringsdrivende, og i særlig grad musikere, konsertarrangører og andre i musikkbransjen, står totalt uten inntekt, fordi spillejobber blir avlyst, konsertsteder er stengt og hvor situasjonen er svært usikker for mange i kulturbransjen, er det ytterst viktig at politikerne tar tak i deres situasjon.
I disse dager er det altfor lett, kun å se på de store bedriftene innenfor næringslivet. Det er greit at man må hjelpe flyselskaper, reiseliv generelt og andre utsatte næringer som rammes av at grenser stenges og at reisevirksomhet blir umulig. Men like viktig er det å se på de som ikke har noe sikkerhetsnett å falle tilbake på. Det er aldri disse gruppene som roper høyest når kriser oppstår, men det er grupper som rammes katastrofalt av slike hendelser. Og dette er ofte grupper som stiller opp når andre trenger det.
Derfor foreslår vi, helt gratis, at myndighetene innfører en slags «borgerlønn» for disse gruppene, inntil katastrofen har lagt seg, og samfunnet igjen begynner å fungere.
For kunstnere, og folk i musikkbransjen, er dette spesielt viktig. Også i en periode etter at katastofen er over. For det er mye logistikk i form av bookinger og lignende som da må på plass for å få livet igjen på «skinner» for en gruppe i arbeidslivet som aldri har tjent store penger, og som ikke har «peeng på bok» man kan ty til i slike tider.
Borgerlønn, også kalt garantert grunninntekt og negativ inntektsskatt, er en økonomisk ytelse til alle innbyggerne i et samfunn, tenkt som en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales uavhengig av sosial status og som er høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet og med mulighet for å delta i samfunnet.
Det finnes ulike idéer om hvordan borgerlønn skal utformes og finansieres, med ulike tilnærminger til hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Motivasjonen for borgerlønn kan være et ønske om at ingen skal sulte eller fryse, men at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sine liv skal være garantert et økonomisk eksistensminimum. Dette som en slags medfødt rett, en menneskerettighet.
De fleste forslag om garantert grunninntekt innebærer at inntekten skal erstatte andre sosiale ytelser og være lavere enn en typisk arbeidsinntekt, slik at mottagerne fortsatt skal motiveres til å delta i arbeidslivet. Noen forslag går ut på at grunninntekten automatisk skal utbetales til alle på samme måte som barnetrygd, mens andre forslag går ut på at grunninntekten skal behovsprøves basert på vedkommendes totalinntekt det året og tjene til å sikre at alle har en inntekt på et visst minimumsnivå.
En rekke studier har pekt på at utgiftene for staten vil være omtrent de samme eller lavere, samtidig som at byråkratiet effektiviseres.
Ideen om garantert grunninntekt har tilhengere med ulike ståsteder både til høyre og venstre i politikken. Etter finanskrisen i 2007 har ideen om garantert grunninntekt fått mer oppmerksomhet, og gått fra å være en radikal idé til «mainstream». Flere land har startet forsøk med eller utredninger av garantert grunninntekt. (Hentet fra Wikipedia)
Og i disse corona-tider er det helt på plass å gi dette til for eksempel selvstendig næringsdrivende som musikere, konsertarrangører, teknikere og andre frilansere, som står totalt uten inntekt i disse «corona-tider».
Det burde ikke være det største problemet for myndighetene å innføre det som en midlertidig løsning mens problemet herjer over store deler av verden, og burde i alle fall være en midlertidig løsning i Norden, hvor man har penger nok, og hvor dugnadsånden er sterk.
Jan Granlie
redaktør på salt-peanuts.eu
