Sevdah er navnet på tradisjonell musikk fra Bosnia og Hercegovina, som naturlig nok også har sine utspring i sør-øst Balkan, mest kjent i Serbia, Montenegro og Makedonia. Sangen, også kalt for sevdalinka har en unik folkelig musikalsk uttrykk og en sterk tradisjon og historie. Det sies at sevdah er noe man må oppleve for å forstå, men den kan på mange måter sammenlignes med portugisiske Fado. Sangene handler ofte om forelskelse, hjertesorg, begjær og evig kjærlighet, som til syvende og sist forteller en livshistorie om det å elske noen. Kjærlighet er det rette ordet for å beskrive artisten Bozo Vreco. Siden 2013 har han vært en del av bandet Halka og de har på kort tid vekket stor interesse hos publikum I Europa.
Å være den man er
Bozo Vreco (32) er artisten som liker å snakke om følelser. Han legger ikke skjul på noe, og beskriver seg selv som både kvinne og mann. Noen av disse sangene ble skrevet spesielt for kvinner, og gjennom fremføringer av disse sangene, viser han frem sin kvinnelige side. Som han selv sier – Det jeg er på scenen, det er jeg livet også. Jeg spiller ikke en rolle, det er slik jeg er.
Og det er nettopp derfor han er så godt likt. Bozo er ekte, og folk virker til å ha satt pris på nettopp dette. Han trekker ofte frem hvor viktig det er å være seg selv.
– Vi skal ikke leve livet for å tilfredsstille andres krav. Vi må lære å sette pris på oss selv, sier han.
Ved siden av å være vokalist i Halka, spiller han solokonserter og har gitt ut et a ca pella album, som han har hatt stor suksess med. I august og oktober 2015 spilte han 3 utsolgte konserter i Sverige, og han kunne nok ha spilt tre til.
Man kan ikke med sikkerhet si når selve sevdalinka oppstod, men det er ment at den daterer tilbake til det Osmanske riket og tiden da tyrkerne ankom middelalderens Balkan. Melodiene og det ærverdige «Aman, aman» utrykket minner sterkt om sefardisk og andalusisk innflytelse, noe som kan forklares med ankomsten av sefardiske flyktninger til Bosnia på slutten av 1400-tallett. Det er nettopp denne rike historien som har inspirert Bozo Vreco til å skrive nye sevdah sanger, noe ingen har gjort på over 30 år. Hans første sang «Lejlija» skrev han til sin mor, og han blir utrolig rørt i intervjuer når han snakker om henne.
– Hun har kjempet så utrolig mye for meg gjennom oppveksten, og hun har godtatt meg slik jeg er.
Og Bozo er unik. Annerledes. En mann og kvinne hvis mål er å spre glede og kjærlighet gjennom musikken.
Sangen om livet
Som regel er komponistene ukjente og derfor kan man referere til sevdalinka som folkelig sang og musikk. Tematikken i disse sangene beskriver ofte hverdagen i livet til folk og ulykkelig kjærlighet. Sevdah ble regnet for å være en urban musikkstil, som hadde sitt publikum i byene og den hadde en ganske høy stilling blant den kulturelle eliten. Det som er karakteristisk for sevdalinka, med noen unntak, er at de er ganske enkle, sakte sanger med moderat tempo og har en veldig rik harmoni, som etterlater lytteren med en stor følelse av melankoli. De er ganske komplekse og krever tradisjonelt sett å bli fremført veldig følelsesladet. På den andre siden er noen av disse sangene ganske lekne og optimistiske.
Halka
Sangen sevdalinka hadde ofte blitt forbundet med den gamle generasjonen, noe som var kjedelig, men i 2013 kom Halka på banen. Dette var ellers kjente instrumentalister, men med seg hadde de den unike Bozo Vreco. Det som er spesielt med Bozo er at han klarer å leve seg så dypt inn i musikken og teksten han synger, at man som publikum virkelig kjenner på følelsen av glede, lengsel, kjærlighet og begjær. I løpet av en 90 minutters konsert vil mange I publikum felle en tåre og samtidig le. Det er ganske spesielt.
De siste årene hadde denne musikken ofte vært kombinert med jazz, og selv om musikere i Halka stort sett lever av å spille jazz, har de denne gangen besluttet å ikke implementere jazzelementer i komposisjonene. De har gått tilbake til sevdalinkas røtter og presenterer sangen med den noe eldre lyden, mens Bozos fremføring blander tradisjon med så mange moderne elementer at det samtidig gir grunn til både annerkjennelse og til tider kritikk.
En konsert med Halka er virkelig noe du ikke bør gå glipp av, og hvis man først skal høre dem spille så anbefales det å ta med foreldre, en venn, kjæreste, mann, kone og sammen være en del av denne spesielle kvelden med sevdah og unik performance full av følelser og kjærlighet.
Bandet består av 5 medlemmer: Dino Sukalo (gitar), Edvin Hadzic (kontrabass), Anes Beglerbegovic (trommer), Adis Sirbubalo (trekkspill/piano) og Bozo Vreco (vokal).
De spiller konsert i Vanløse Kulturhus, København 20/11 og i
Kulturkirken Jakob, Oslo 21/11 19:30 Billetter: www.billettservice.no
Tekst: Nejra Majdanac
