Tirsdag 2. februar 2016 kl 19.00 har Oslo Jazz Circle et nytt arrangement på Victoria, Nasjonal jazzscene i Oslo. Denne gangen er temaet «Lars Gullin – Svensk jazz i et nøtteskall». Møtet er åpent for alle interesserte.
Foredragsholder denne gang er Johan Hauknes fra salt-peanuts.eu, som forteller at foredragets mål er å presentere Lars ‘Lasse’ Gullins liv og musikk fra han ble født på Gotland i 1928 til han døde i Småland 17. mai 1976. Foredraget vil bli søkt rettet både mot den den som kjenner lite til Gullins liv og musikk og mot den som kan sin jazzhistorie.
– Jeg vil særlig søke å beskrive betydningen av de musikalske røttene i hans musikk, og hvordan han brukte dette til å forme sin egen stemme. Ved det vil jeg prøve å vise at historien om Gullin også er historien om svensk jazz etter 1950.
– Det vil også bli lagt vekt på betydningen av hans musikk etter 1960-65, da mange såkalte forståsegpåere hevdet han hadde spilt ut sin rolle . Vi vil se en musiker som helt fram til sin død 48 år gammel ikke bare beholdt, men også utviklet sin musikalske skaperkraft.
Første tirsdag i måneden er det Oslo Jazz Circle (eller «Sørkern» som den heter blant de innvidde) som regjerer på Victoria, Nasjonal jazzscene på Karl Johansgate i Oslo Her samles det mest innbitte og «nerdete» jazzfolket i hovedstaden for å høre historie, anekdoter, løgn og sannheter fra jazzens verden. Ikke den nyere delen av jazzhistorien, må vite. Nei, her er mye av det som er kommet etter 1970 ukjent stoff. De innvidde er i hovedsak menn, som har passert, eller er i ferd med å passere pensjonsalderen, og med god tid til å dypdykke i sine jazzfavoritter.
Ryktene vil ha det til at man i tidligere tider forbød kvinner å delta på disse kveldene, og at man i ren ærbødighet over saksofonisten Chu Berry alltid startet møtene klokken Chu over Chu. I tillegg forteller ryktene at alle reiste seg når det ble avspilt en solo fremført av saksofonisten Lester Young.
Nå er tidene endret, og kvinner er mer enn velkomne inn i «Sørkern». Og etter at de nå har flyttet fra cafeen på Bare Jazz og over i byens storstue for jazz, så er det hver arrangementskveld god plass for nye interesserte – også unge menn og kvinner i alle aldre. Kanskje blir det etter hvert et større rom for jazz etter 1970 også?
Jan Granlie
