Lennart Åberg er død, 79 år gammel. Det opplyste hans datter, Lena Åberg Frisk, i går torsdag 30. september. Åberg ble født i Helsingborg 26. februar 1942. Som med flere andre svenske jazzmusikere startet det med dragspel. Men det var treblåser han skulle bli. Etter å ha spilt med Kurt Järnberg i Gävle, flyttet han på begynnelsen av 1960-tallet til Uppsala for studier. Etter det ble saksofonisten, bandlederen og organisatoren en sentral størrelse i den fornyingen av svensk jazz som skjedde etter 1965. Som medlem av en lang rekke band utover på 1970-tallet satte Åberg alltid sitt eget preg på den nye musikken.
Fra midten av 1960-tallet var han med som ett av originalmedlemmene i Radiojazzgruppen (RJG) ved Sveriges Radio, et forum for utvikling av ny svensk jazz gjennom en årrekke. Fra og med 1978 overtok han ansvaret som orkesterleder for RJG. Av i alt 21 albumutgivelser med Radiojazzgruppen, fra den første, «Höstspelor» i1968, er Lennart Åberg med på minst 16 av dem.
Han fikk en rekke priser og utmerkelser: I 1972 var han den fjerde mottakeren av Jan Johansson-stipendiet, han ble utpekt til medlem av Kungliga Musikaliska Akademien i 1995 – som ledamot nr. 904 var han den femte svenske jazzmusikeren som noensinne ble utnevnt. Samme året ble Lennart Åberg tildelt den tredje Jazzkannan. Åberg fikk også en velfortjent Jazzkatten i 2006. I 2007 og 2008 mottok han hhv. Kungliga Musikaliska Akademiens jazzpris og Lars Gullin-prisen.
Inspirert blant annet av å ha arbeidet med George Russell, var han med og startet det som for mange av oss på andre siden av Kjølen, og som tyvlyttet på konsertutsendelser og plateanmeldelser fra Sveriges Radio, ble det første søte møtet. Det som ble ett av våre første møter med den nye svenske jazzen, kvartetten Rena Rama, som ble startet av Lennart Åberg i sammen med Bengt Berger, Bobo Stenson og Palle Danielsson. Ved siden av Rena Rama var han også med å starte kvintetten Oriental Wind med tyrkiske Okay Temiz som hadde bosatt seg i Sverige.
Lennart Åberg var, selvfølgelig, også med i kretsen som var i kontakt med og samarbeidet med Don Cherry de årene han bodde og virket i Sverige. ECM-albumet «Dona Nostra» er et dokument om denne historien. I 2001 fikk Lennart Åberg sin eneste Grammis i eget navn for 2000-produksjonen «7: Pieces», med Bobo Stenson, Palle Danielsson og Peter Erskine.
Hvil i fred, Lennart Åberg. Takk for all musikken.
Johan Hauknes
