«Første gang jeg traff Peter Brötzmann, var i juli 1996. Vi skulle, sammen med pianist Borah Bergman, spille på jazzfestivalen i Molde. Borah og jeg hadde et halvår tidligere spilt trio med Evan Parker, men det fungerte ikke så bra. Så Borah foreslo at vi skulle spørre Peter. De to hadde spilt endel sammen. Brötz var på den tiden inne i en vanskelig periode og hadde få jobber. Han sa derfor ja med en gang. Å få stå ved siden av Brötz, var for meg stort – og jeg visste hva som ventet meg. Det var full gass fra start til mål».
En av våre aller beste musikere i den frie improvisasjonstradisjonen etter europeisk frijazz, Frode Gjerstad, deler sine tanker og vurderinger om Peter Brötzmanns og Paal Nilssen-Loves album Chicken Shit Bingo, utgitt i januar i år, med oss. Vi har gleden av å publisere Gjerstads innsiktsfulle og hjertevarme anmeldelse av plata i dag. Vi velger å publisere den i v¨r seksjon for Essays og artikler, for å sikre at den kan nå flest mulig av våre lesere.
Hele anmeldelsen av Chicken Shit Bingo fra Frode Gjerstad kan du lese her.
