Pianisten John Taylor ble født den 25. september 1942, Manchester, og døde natt til i dag (18.07.2015). Han var en av de beste og mest interessante pianistene på de britiske øyer, og han har opp gjennom årene gjort en rekke plater og konserter med nesten alt som kan krype og gå av jazzmusikere i Europa.
Jazzpublikum ble først oppmerksom på Taylor i 1969 da han startet et samarbeid med saksofonistene Alan Skidmore og John Surman. Senere ble han gjenforent med Surman i gruppen Morning Glory og i 1980 i Miroslav Vitous kvartett.
På begynnelsen av 1970-tallet, jobbet han mye med vokalisten Cleo Laine og begynte å komponere for sin egen sekstett. Han har også jobbet med mange utenlandske musikere på klubben Ronnie Scotts i London, og ble senere medlem av Scotts kvintett.
I 1977 Taylor dannet han trioen Azimuth med vokalisten Norma Winstone og trompeteren Kenny Wheeler. På noen av trioens opptak spiller han også synthesizer og orgel. Gruppen ble av skribenten Richard Williams beskrevet som «en av de mest kreative og delikate moderne kammerjazzgruppene på den tiden». Trioen gjorde flere innspillinger for ECM og turnerte i Europa, USA og Canada.
1980 jobbet han med grupper ledet av Jan Garbarek, Enrico Rava, Gil Evans, Lee Konitz og Charlie Mariano samt i duoer med Tony Coe og Steve Arguelles. Hans medvirkning i Arild Andersens spesielle bandprosjekt i Molde i 1980, står fremdeles som en bauta i Moldehistorien, for alle oss som var til stede i Idrettens Hus den gangen.
Noen av hans største verk gjorde han for det engelske koret Cantamus Girls Choir, med Lee Konitz og Steve Arguelles og stykker for Hannover Radioorkester sammen med saksofonisten Stan Sulzmann. Taylor har også deltatt på en av platene til David Sylvian med låta «Laughter and Forgetting», hvor også Kenny Wheeler deltar.
Fra og med 2006 var Taylor medlem av Kenny Wheelers kvartett og store ensemble og gjorde flere duo- og kvartetter med John Surman; deres innspilling, «Ambleside Days» fikk svært gode anmeldelser. I 1996 spilte han orgel på Surmans korverk «Proverbs and Songs» i Salisbury Cathedral, senere utgitt på ECM. Og på 1990-tallet gjorde han flere innspillinger på ECM med Peter Erskines Trio med Palle Danielsson på bass.
I 2000 Taylor gjenopptok han samarbeidet med Azimuth og Smith Quartet på Weimer Festival. Det året spilte han også inn platen «Verso» med den italienske vokalisten Maria Pia De Vito og gitaristen Ralph Towner.
Taylor feiret sin 60-årsdag i 2002 med en «Contemporary Music Network Tour» der han introduserte sin nye trio bestående av trommeslageren Joe Baron og bassisten Marc Johnson.
Taylors trio-opptak med Johnson og Baron ble utgitt tidlig i 2003, og september 2003 kom hans solo CD «Insight» ut på Sketch.
Taylor var professor i jazzpiano ved Köln College Of Music siden 1993, og var foreleser i jazz ved University og York fra 2005.
John Taylor har gjort over 80 LP-plater og CDer, mange for platemerket ECM. Blant de mange innspillingene nevner vi «A Molde Concert» med Arild Andersen, «You Never Know» og «Juni» med Peter Erskine og Palle Danielsson, «Places» og «Photo With Blue Sky, White Cloud, Wires, Windows and a Red Roof» med Jan Garbarek, «Nightfall» med Charlie Hade, «Land Of Cockayne» med Soft Machine, «Stranger Than Fiction» og «Proverbs and Songs» med John Surman, «Journey’s End» med Miroslav Vitous, «Where Do We Og From Here» med Kenny Wheeler og «Celestial Circle» Med Marilyn Mazur, Josefine Cronholm og Anders Jormin.
I de senere årene har han spilt inn flere plater for det italienske selskapet CamJazz, og hans seneste innspilling, «In Two Moods» var en soloinnspilling fra Bauer Studios i Ludwigsburg, innspilt 21, 22 og 23 nvember i fjor. I vår anmeldelse konkluderer vi med at dette hele veien er vakkert solopiano, og som selv om det ligger et stykke unna Keith Jarretts «Köln Concert» har den like mye lyrisk og fint spill i seg.
Jeg traff John Taylor under Siena Summer Jazz for noen år siden, hvor han underviste studenter fra hele verden. Her ble jeg litt kjent med pianisten, bl.a. gjennom et ytterst hyggelig intervju. Og jeg vil huske han som en svært trivelig engelskmann, som (fornuftig nok) holdt med Manchester United (fordi faren var Manchester City fan) og hadde hodet fylt opp av typisk, lun, engelsk humor.
Det er bassisten Dave Holland som har meldt om denne triste nyheten på Twitter.
Tekst og foto: Jan Granlie
