Redaksjonen har mottatt en mail fra daglig leder av Kongsberg Jazzfestival, Kai Gustavsen, hvor han, sammen med flere av de norske jazzfestivalene vil klargjøre hva denne saken dreier seg om, sett fra deres side.

«Jeg legger ved et brev fra de syv nest største norske jazzfestivalene der vi i et høringssvar til Kulturdepartementet ber om en endring av ordningen. Det er dette regjeringen har foreslått.

Senest tirsdag denne uka var Oslojazz, Nattjazz, Sildajazz invitert til kulturkomiteen for å legge fram vårt syn på Knutepunktordninga.

Sant å si, så fungerer denne ordningen overhodet ikke etter intensjonen. Og når det heller ikke tilføres nye midler (se vår økning under), må man fighte for de penga som finnes.

Derfor ønsker vi å endre den.

Les gjerne hva jeg svarer lokalavisa i Molde: http://www.rbnett.no/kultur/2015/10/02/Derfor-jubler-Kongsbergjazz-sjefen-11636902.ece

Kai Gustavsen
Kongsberg Jazzfestival»

Tildelinger til de fem av festivalene fra Norsk kulturråd:

Her følger brevet som er gått fra jazzfestivalene til Kulturminister Thorild Widvey:

Trondheim Jazzfestival | Vossa Jazz | Kongsberg Jazzfestival
MaiJazz | Nattjazz | Oslo Jazzfestival | Sildajazz

Kulturminister Thorild Widvey

Innspill i forbindelse med gjennomgang av knutepunktordningen

Vi viser til den pågående gjennomgangen av knutepunktordningen og ønsker med dette å komme med innspill fra Trondheim Jazzfestival, Vossa Jazz, Kongsberg Jazzfestival, Maijazz, Nattjazz, Oslo Jazzfestival og Sildajazz.

Først av alt ønsker vi å berømme Kulturdepartementet for å sette i gang denne prosessen. Vi vil på vår side gjerne bidra til en best mulig utnyttelse av offentlige midler for å styrke vår sjanger.

Etter vår mening har ikke knutepunktordningen i stor nok grad bidratt til å oppfylle intensjonene som lå bak, den har heller ikke blitt justert underveis i tilstrekkelig grad. I vurderingen av ordningen vil vi gi følgende overordnede innspill:

a) Sjangerinndelingen er i mange tilfeller tatt igjen av utviklingen i tiden
b) Kompetanseoverføring er vanskelig i en konkurransesituasjon, den vil skje uansett der det er
c) Ordningen binder opp kommunenes kulturbudsjett i urimelig grad.
d) Knutepunkttenkningen bygger og sementerer institusjoner og skaper et klasseskille i kulturlivetsom hindrer nyetableringer og nye initiativ.

Med dette som bakteppe vil de undertegnede sju etablerte norske jazzfestivalene gi følgende

Ønske om en modell som gir jevnere fordeling mellom Knutepunktfestivalene og de regionale sjangerfestivalene og skaper en robust basis for videre utvikling.

Vi ser for oss en divisjonsdeling, der det faktisk er mulig å rykke opp eller ned.
Økonomiske insitament mellom nivå 1 og 2 må ikke være for stort.

1) Fireårig tilskudd til ca 25 festivaler, dagens knutepunktsfestivaler samt noen nye
2) Treårig tilskudd til ca 35 av de største festivalene på Kulturrådets ordning
3) Ettårig tilskudd til de resterende som nå mottar støtte samt ev. nye

Vi mener dette vil bidra til å utvikle kulturelle kraftsentre i de ulike regioner og samtidig sikre forutsigbarhet og langsiktig utvikling av sjangeren. Dette vil også gi en styrking av regionale tilbud til publikum, kunstnerisk utvikling og bedre lønnsvilkår for norske musikere.

Felles for jazzfestivalene som stiller seg bak dette brevet er at de i over en mannsalder har vært kulturelle kraftsentre regionalt, viktige fremvisningsarenaer og katalysatorer for musikalsk utvikling nasjonalt – og anerkjente fyrtårn globalt på vegne av et jazzmiljø som generelt oppfattes som et av verdens fremste.

Slik det er nå har gapet i samlede offentlig tilskudd mellom knutepunkt og andre festivaler økt for hvert år. Eksempelvis har Moldejazz en indeksjustering inneværende år som alene er større enn Kongsbergs samlede økning siste 15 år.

Flerårige tilskudd til flere vil utvikle samspillet mellom det lokale og regionale næringslivet, de faste institusjonene og festivalene. Modellen vi lanserer vil ivareta dette.

Det er et paradoks at festivaler med opptil 50-årig historie fremdeles er underlagt en tidkrevende årlig søknadsprosess til Norsk Kulturråd for å vurdere om vi er kvalifisert for å motta offentlig støtte for neste år. En årlig vurdering fungerer naturlig nok som et hinder for strategisk planlegging i et langsiktig perspektiv og setter en effektiv stopper for langsiktige investeringstiltak med besparingspotensiale på lengre sikt.

Festivalene har bygget opp sine respektive kunstneriske profiler på hver sine områder. En kunstnerisk profil bygges ikke på ett år, men formes og vedlikeholdes over tid. Markedssvingninger, konkurransesituasjon og artisters tilgjengelighet varierer nødvendigvis fra sesong til sesong, noe som vil påvirke et års festivalprogram selv om kunstnerisk profil står fast. En årlig vurdering av den statlige støtten vanskeliggjør naturligvis et vedlikehold av en tydelig profil ytterligere.

Norsk Kulturråd har de senere år, gledelig, gitt to- og treårige tilskudd til enkelte festivaler. Men dette er imidlertid en omgåelse av problemet snarere enn en varig

En styrking av etablerte jazzfestivaler er samtidig en styrking av reiseliv, musikkeksport, kulturell nettverksbygging og skjæringsfeltet mellom kultur & næring, hvor de etablerte jazzfestivalene er ledende.

Vi vil langt på vei slå fast at alle de etablerte jazzfestivalene allerede fungerer som de facto knutepunktsfestivaler. Regionalt er nemlig i praksis alle jazzfestivalene kompetansesentra for øvrige kulturaktører, møteplass for kultur og næring, katalysatorer for kunstneriske prosesser, regionale eller nasjonale samlingspunkt for mange ulike ytringsformer som bruker festivalene som fremvisnings- og mønstringsarena osv.

Kunstnere, tiltak eller organisasjoner som trenger bistand, kompetanse eller fødselshjelp, trenger det i sitt nærområde og de trenger det ofte fort. Jazzfestivalene fanger opp en høy andel av disse – og mange av dem videreutvikles også via et festivalprogram.

Privat kapital kan forsvinne med knutepunktordningen.
Vi tror at skjevfordelingen ytterligere forsterkes ved at privat kapital tiltrekkes knutepunktfestivalene på bekostning av andre arrangementer, kanskje særlig i de store
For en sponsor vil det ofte være mest aktuelt å knytte seg til den institusjonen som har størst mulighet til å skaffe seg oppmerksomhet.
På vegne av de syv festivalene vil vi ønske lykke til med dette arbeidet videre!

Kai Gustavsen, Kongsberg Jazzfestival
Edvard Askeland, Oslo Jazzfestival
Trude Storheim, Vossa Jazz
Jon Skjerdal, Nattjazz
Helleik Kvinnesland, Maijazz
Bjarne Dankel, Sildajazz
Ernst Wiggo Sandbakk, Trondheim Jazzfestival

Statsbudsjettet vil bli lagt fram i løpet av neste uke. Deretter skal det gjennom Stortinget for godkjennelse, så får vi se hvor saken ender til slutt.

salt-peanuts.eu vil følge saken videre, og du kan gjerne gå inn å kommentere, og komme med synspunkter i kommentarfeltet under. (Vi gjør oppmerksom på at ingen innlegg uten fullt navn og adresse, vil bli lagt ut).