Cécile McLorin Salvants debutalbum, «WomanChild», fikk en haug med priser, inkludert en Grammy-nominasjon, og McLorin Salvant befant seg raskt på toppen av flere kåringer i 2014. «Hun har en sjelden likevekt, eleganse, soul, humor, sensualitet, makt, virtuositet, rekkevidde, innsikt, intelligens, dybde og nåde», kunne Wynton Marsalis fortelle. «Hvis noen kan forlenge linjen fra The Big Three, Billie Holiday, Sarah Vaughan og Ella Fitzgerald, så er det denne 23-åringen virtuos», la Stephen Holden i New York Times til.
Nå kommer hun med oppfølgingen, «For One To Love», et mer intimt og variert prosjekt som gir lytteren nye dimensjoner av denne unge vokalisten kunst. «Jeg prøver ikke å være noen andre enn meg selv», sier hun til Jazz Times. «Jeg kan se på mange av de sangene vi har valgt ut, at dette er en virkelige historier, eller følelser jeg selv har følt på kroppen. Det er det som gjør det så vanskelig å dele det med andre. Det er nesten som utdrag fra min dagbok». Dette kan være en ny jazztolkning om romantikken i det nye årtusenet, for det er blitt et dyptfølt album som både omfatter hele spekteret av amerikansk populærmusikk, samtidig som vi får et utpreget personlig uttrykk for en moderne poet-trubaduren.
Noen av de sterkeste øyeblikkene på McLorin Salvant nye album, er hennes sterkeste musikalske historier i hennes egne komposisjoner, som skiller seg ut i det nye prosjektet. Fem av låtene på «For One To Love» er hennes egne, og her minner hun oss om de andre store jazzsangerne, fra Billie Holiday til Abbey Lincoln, som ga oss de mest kraftfulle stemninger og følelser, ofte via sine egne komposisjoner.
McLorin Salvant viser også sine evner som billedkunstner i utformingen av coveret. Billedkunst er noe hun har vært fokusert på de senere årene: både hjemme i Harlem og mens hun har vært på veien, hun arbeider med maleri og tegning, og forbereder nå sin første utstilling. «Musikken valgte meg», forteller hun. «På en måte, snublet jeg over den. Men å lage illustrasjoner er noe jeg har valgt å gjøre». Kort sagt, har hun brukt alle sin kunstneriske aspekter av dette prosjektet.
(Jazz Times)
