Fredagens åpning av årets Vossa Jazz ble på sedvanlig måte innledet med Jørn Styves framføring av den uoffisielle Vossa Jazz-hymnen, Per Indrehus’ «Heime på steinane». Åpningen ble foretatt av kulturminister Lubna Jaffery, med entusiasme og engasjement. Det er inderlig godt inn i mellom å se og høre en politiker åpne et arrangement som en jazzfestival, der det oppleves som at engasjementet er ekte.
Årets festivaltaler var forfatteren Kjartan Fløgstad, en gigant i moderne norsk litteratur etter 1970. På svært utradisjonelt vis, hadde han skrevet en tekst som oste av humor, vidd og leik, fenomen som er helt essensielle for det musikkuttrykket vi kaller jazz og annen improvisert musikk. Han karakteriserer det som «ein slags rap, eller kanskje vi kan kalle det eit opningsstev». En sprelsk, levende tekst fylt av vidd og humor, der Fløgstad leiker ikke bare med oss og Vossa jazz, fylt av kjærlighet og varme, men også leiker med seg selv og med sin egen tekst. Det blir en metaleik med metanivåer av metanivåer, framført med dansende energi og sving. Som jazzen påvirker ikke Fløgstads opningsstev vår psyke, men også vårt soma: Sjel og kropp, alt i en kopp.
EIN GOD DAG
Eg hadde gått på dans og fått meg eit glas
Det var på Park Hotel under Vossajazz
Dei strauk meg mjukt som eit instrument
Då var eg fortapt, då var elden tent
Så lat meg seia at
Slik før dag blir natt
At musikken den finn stad i
Ein landsdel eg er glad i
Slik som jul og 1. mai
Som ein ferdigscora goal
Slik som påske og oppstandelse
Som bryllaup og begravelse
Konfirmasjonsdag og dåp
Det finst alltid eit håp
For det er palmer og helg
Det blir dragspel med belg
Fyrverkeri og salutt
Før dagen tar slutt
Prolog og lysrakettar
Meny med atten rettar
Det blir englar i skjul
Det er to, det er trekant
Det blir mølje og pul
Det er opp under jul
Det er monogami
Det er fem mil på ski
Det er feste og gli
Det er faen til greier
Det blir siger og seier
Det er å spurta i mål
Det blir jubel og skrål
Det blir premie og pris
Seremoni som bevis
Det er kort og brutalt
Det blir pølse med alt
Og med rekesalat
Det er fullt det er fres
Det er ekte majones
Det er enkelt fortalt
Med musikk over alt
Blir det kult ikkje kaldt
Ikkje kjøpt og betalt
For å seia det slik
Ikkje over mitt lik
For med fullgod jazzistanse
Blir det fort ein gylden sjanse
Som når Sangen om Gutten i Dalen
Portland og minnenes klang
Lyder på Voss-festivalen
Langt ifrå skiftfløytas tvang
Det var jobb på fabrikken
Det var langt frå folkeskikken
Det var blodslit og sveitting
Eta stål og drita kjetting
Det var Union Carbide
Som rima på arbeid
Det blei oppmikka lyd
Då blir det ein fryd
For når diktet er ope
Med rim og synkope
Mellom kviskringar og ropet
Blir det full pott i poker
Det blir sola i oker
Det blir månen i ny
Det blir nasen i sky
Festivaltog med Vy
Det blir terning på seks
Det blir åndsliv med sex
Det blir kjærleik med kjønn
Det var ikkje bønn
Du kan dansa vossanova
Om du blir med utom nåva
Det er full orangutango
Det er tango Vossavango
Det er slik du gjer ein sang god
Det er slik du spelar Brann god
Du kan berre slå på
Så skal du få sjå på
At slik har det seg vestpå
Det var ordspelemann
Og slåttekar når sola rann
Og låttemann og spelekar
Og fløytelåten mjuk og vár
Det er strekk på divanen
Ikkje jobb ikkje faen
Rima Bulken og Bolsjin
På Vangjen i solskin
Vi er fjellgras på rim
We are islands in the stream
Vi er steinar i straumen
Dar har du den draumen
For ein ordspelemann
Halda tunge for tann
Ikkje gjera det slag
Men å vera i slag
Å få kora i lag
Og bli kompa i rimnaud på sag
Og med ordspel som fag
Der har du min dag
Der har du mitt val
Av musikkfestival
Vi er takknemlig for å ha fått tillatelse fra festivalen og forfatteren til å gjengi teksten.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Vossa Jazz/Runhild Heggem
