Den panamansk/amerikanske saksofonisten Carlos Garnett ble født den 1. desember 1938 og forlot denne verden den 3. mars 2023.
Han ble født i Red Tank, Panama Canal Zone. Og hans interessert for jazz kom etter at han hadde hørt musikken til Louis Jordan og James Moody i kortfilmer. Han lærte seg selv å spille saksofon som tenåring og spilte med soldater fra den nærliggende hæbasen til USA I 1957 begynte han å spille i calypso og latinske band.
Etter å ha flyttet til New York i 1962, spilte han i et rock ‘n’ roll-band ledet av Leo Price.
Rundt denne tiden begynte han også å lære musikkteori, var selvlært og hadde alltid spilt på gehør. Trompeteren Freddie Hubbard fikk han med i bandet sitt i 1968 og introduserte ham for mange New York-musikere. Garnetts første innspilling var Hubbards album fra 1969, A Soul Experiment, som inneholdt to komposisjoner av Garrett. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970 spilte Garnett også med Art Blakey’s Jazz Messengers, Charles Mingus og Miles Davis. Han ledet også sitt eget band som fikk navnet Universal Black Force. Dette bandet spilte inn fem album i løpet av årene mellom 1974 og 1977.
I 1982 opplevde Garnett, som led av depresjon og narkotikamisbruk, en åndelig oppvåkning og sluttet å spille musikk i årevis. Han begynte å opptre igjen i 1991, og ga ut albumene Fuego en mi alma (1996), Under Nubian Skies (1999) og Moon Shadow (2001).
I 2000 flyttet han tilbake til Panama. Her spilte han på tre utgaver av den årlige Panama Jazz Festival.
Den 9. årlige Panama Jazz Festival i 2012, organisert av den panamanske pianisten Danilo Perez, ble dedikert til Garnett som en anerkjennelse for hans bidrag til musikken. Han ble invitert til å opptre i Japan, hvor de var interessert i hans tidligere «funk»-musikk, og i Østerrike to ganger. Albumet hans Shekina’s Smile ble oppkalt etter datteren hans.
Han utga i alt ni album i eget navn, pluss at6 han blant annet medvirket på Miles Davis-innspillingene In Concert: Live at Philharmonic Hall (Columbia, 1972), On the Corner (Columnbia. 1972), Big Fun (Columbia, 1974) og Get Up With It (Columbia, 1974), fem album i9 Norman Connors’ navn, Pharoah Sanders sine plater Black Unity (1971) og Live at the East (Impulse, 1972), A Soul Experiment (Atlantic, 1969) i Freddie Hubbards navn, Jazz Messengers ’70 (Catalyst, 1970) med Art Blakey, Lift Every Voice (Blue Note, 1970) i Andrew Hill sitt navn og, ikke minst den utsøkte Understanding (Reel to Reel, innspilt i 1970, og gjenutgitt i 2021) i trommeslageren Roy Brooks’ navn, hvor de to spilte sammen med trompeteren Woody Shaw, pianisten Harold Mabern og bassisten Cecil McBee, og som på salt peanuts* blir regnet som en av de tøffeste gjenutgivinger de senere årene.
Den svenske saksofonisten Jonas Kullhammer møtte Garrett i Houston for noen år siden, da han spilte etter Garrett i Fredrik Norén Band. Og Kullhammar minnes Garrett på følgende måte i magasinet JAZZ: Norén Band: «Vi bytte kontaktuppgifter och höll regelbunden kontakt och vi fick till slut spela tillsammans när jag bjöd över honom till Stockholm för att vara med när Sonny Rollins mottog Polarpriset 2007. Mycket minnesvärda dagar som resulterade i en kul spelning på Mosebacke med Carlos och min kvartett. Året därpå bjöd Carlos in oss till Panama vilket också var en legendarisk turné, år 2014 åkte vi även dit med Nacka Forum för att spela tillsammans med honom. Carlos gav mig enorm inspiration».
Hvil i fred, Carlos Garnett!
