Leandro Barbieri ble født den 28. november 1932 i Rosario, Santa Fe, Argentina, og døde den 2. april 2016 i New York City.
Han ble kjent som Gato Barbieri (spansk for «the cat» Barbieri), og var en argentinsk tenorsaksofonisten og komponist som ble berømt i løpet på 60-talletog ble kjent for sine latinjazzinnspillinger av 1970-tallet Han ble født inn i en familie av musikere. Han begynte å spille etter å ha hørt Charlie Parkers «Now’s The Time», og startet med klarinett før han senere gikk over til altsaksofon mens han spilte med den argentinske pianisten Lalo Schifrin på slutten av 50-tallet. På begynnelsen av 60-tallet, mens han oppholdt seg og spilte i Roma, jobbet han tidvis med trompetisten Don Cherry.
Etter å ha blitt påvirket av John Coltranes sene innspillinger, samt fra andre frijazzsaksofonister som Albert Ayler og Pharoah Sanders, begynte han å utvikle en varm, men samtidig rå tone som han ble kjent for. På slutten av 60-tallet, utviklet han en spillestil hvor han smeltet sammen den tradisjonelle musikken fra Sør-Amerika med sin rå spillestil som man kan høre i flere prosjekter, blant annet i Charlie Haden Liberation Music Orchestra og Carla Bleys «Escalator Over The Hill». Hans musikk til Bernardo Bertoluccis film «Siste Tango i Paris» skaffet ham en Grammy Award og førte til platekontrakt med Impulse! Records.
På midten av 70-tallet, ble han hentet inn til A&M Records og begynte å spille mer soul-jazz og jazz-pop med album som «Caliente!» Selv om han fortsatte å spille inn og gi ut interessante plater, så endret mye seg i 1980. Da ble hans kone, Michelle, drept, og han trakk seg tilbake fra offentligheten. På slutten av 90-tallet startet han så vidt opp igjen, både med konserter og plateinnspillinger, blant annet med soundtracket til filmen «Seven Servants» av Daryush Shokof (1996) og albumet «Qué Pasa» (1997), hvor han spiller musikk som kan betegnes som smooth jazz.
Han gjorde 28 innspillinger i eget navn, og var med på plater med Carla Bley og Paul Haines «Escalator Over The Hill» (JCOA, 1971) og «Tropic Appetites» (Watt, 1974), Dollar Brand «Hamba Khalè (aka Confluence)» (1968), Gary Burton «En Genuine Tong Funeral» (RCA, 1967), Don Cherry «Togetherness (Durium, 1965), «Complete Communion» (Blue Note, 1966), «Live at Jazzhus Montmartre 1966» (1966) og «Symphony for Improvisers» (Blue Note, 1966), Charlie Haden «Liberation Music Orchestra» (Impulse!, 1969), the Jazz Composer’s Orchestra «The Jazz Composer’s Orchestra» (1968), Oliver Nelson «Swiss Suite» (Flying Dutchman, 1971), Alan Shorter «Orgasm» (Verve, 1968) og med Antonello Venditti «Da Sansiro A Samarcanda’».
