Det tynnes ut i rekkene av dyktige jazzmusikere om dagen. Og den, til nå, siste som har forlatt vår verden er organisten Joey DeFrancesco. Han ble født den 10. april 1971 og forlot oss den 25. august 2022.
Han var en amerikansk jazzorganist, trompetist, saksofonist og sporadisk sanger. Han ga ut mer enn 30 album under eget navn, og spilte mye inn som sidemann med ledende musikere som trompetisten Miles Davis, saksofonisten Houston Person og gitaristen John McLaughlin.
DeFrancesco signerte sin første platekontrakt da han var 16 år, og har gjennom årene spilt inn og turnert med David Sanborn, Arturo Sandoval, Larry Coryell, Frank Wess, Benny Golson, James Moody, Steve Gadd, Danny Gatton, Elvin Jones, Jimmy Cobb , George Benson, Pat Martino, Tony Monaco, John Scofield, Lee Ritenour, Joe Lovano, og spilt på konserter med et bredt utvalg av musikere, inkludert Ray Charles, Bette Midler, Janis Siegel, Diana Krall, Jimmy Smith og Van Morrison.
Joey DeFrancesco ble født i 1971 i Springfield, Pennsylvania. Han ble født inn i en musikalsk familie med tre generasjoner jazzmusikere. Han ble oppkalt etter sin bestefar, Joseph DeFrancesco, en jazzmusiker som spilte saksofon og klarinett. Hans far, «Papa» John DeFrancesco, var en organist som spilte mye i USA og som mottok Oklahoma Jazz Hall of Fames Living Legend Award i 2013.
DeFrancesco begynte å spille orgel da han var fire år, og spilte låter av Jimmy Smith perfekt da han var fem. Faren John begynte å ta ham med på konserter fra han var fem år, og lot ham sitte inn på flere konserter. Da han var 10 år ble han med i et band i Philadelphia hvor man også fant saksofonisten Hank Mobley og trommeslageren Philly Joe Jones.
Han gikk på Philadelphia High School for the Creative and Performing Arts. Der studerte han musikk med spesialisering i piano og orgel. I løpet av ungdomsskoleårene vant han en rekke priser, inkludert Philadelphia Jazz Society McCoy Tyner Scholarship, og han var finalist i den første Thelonious Monk International Jazz Piano Competition.
Han var 16 år da han signerte en eksklusiv platekontrakt med Columbia Records. Året etter ga han ut sin første plate, med tittelen All of Me. Hans spill på All of Me ble beskrevet som at det var beskrevet som «å bringe orgelet tilbake til jazzmusikken på 80-tallet». Samme år ble han med Miles Davis og bandet hans på en fem ukers turné i Europa. Han fortsatte med å spille keyboard på Miles Davis albumet Amandla, som havnet som nr. 1 på Contemporary Jazz Albums-listen i 1989.
DeFrancesco begynte å spille trompet omtrent på samme tid, inspirert av lyden til Miles. Miles ble oppmerksom på DeFrancesco på TV-showet «Time Out», hvor han spilte sammen med klassekamerat Christian McBride.
DeFrancescos avtale med Columbia besto av utgivelsen av fem album. I tillegg til All of Me ga han ut Where Were You i 1990, Part III i 1991, Reboppin i 1992, og Live at the 5 Spot i 1993.
DeFrancesco begynte å turnere med sin egen kvartett da han var 18 år, og på begynnelsen av 90-tallet begynte han å samarbeide med John McLaughlin. Da han var 22 ble han et fast medlem av gruppen The Free Spirits, sammen med McLaughlin og trommeslager Dennis Chambers. Han turnerte med gruppen i fire år og var en del av flere innspillinger, som albumene Tokyo Live og After the Rain.
DeFrancesco er også kreditert for å ha spilt trompet på Tokyo Live-albumet. I 1999 spilte han inn albumet Incredible! Live på San Francisco Jazz Festival. Albumet inneholdt bidrag fra hans idol Jimmy Smith, som ble med DeFrancesco på to låter. I 2004 spilte han inn Legacy, et album hvor også Jimmy Smith medvirket. Albumet ble Smiths siste innspilling, og han døde samme år. DeFrancesco ble nominert til en Grammy Award i 2004 for sin plate Falling in Love Again. Hans karriere endret seg litt i 2009 med filmen Moonlight Serenade, med Amy Adams og Alec Newman i hovedrollene. Han spilte rollen som «Frank D» i filmen og ble også kreditert som komponist og produsent av filmen. DeFrancesco ble nominert til nok en Grammy Award i 2011 for beste moderne jazzalbum for Never Can Say Goodbye: The Music of Michael Jackson. Innspillingen ble utgitt i 2010 som en hyllest til Michael Jackson. Noen andre DeFrancesco-hyllestalbum inkluderer en hyllest til Frank Sinatra med tittelen Joey DeFrancesco plays Sinatra his way og en annen hyllest til Jimmy Smith.
DeFrancesco fylte også 40 år i 2011, og feiret med å gi ut sin 29. innspilling med tittelen 40, som hadde suksess både på jazzlister i USA og i Europa.
DeFrancescos musikkstil ble beskrevet som en svingende Philly-lyd som han «pyntet på med sin egen voldsomhet og improvisasjon». Han spilte mer enn 200 kvelder i året gjennom hele karrieren, noe han forsøkte å kutte ned på pr. 2013. Han mottok en rekke utmerkelser for spill, som å bli kalt den beste B3-spilleren på planeten av JazzTimes.
Tekst: Jan Granlie med god hjelp fra wikipedia.org
