Den amerikanske altsaksofonisten og komponisten Lee Konitz ble født den 13. oktober 1927, og døde i går, den 15. april 2020.
Han hadde stor suksess innenfor et bredt spekter av jazzstiler, inkludert bebop, cool jazz og avantgarde. På 1940- og 1950-tallet var han med på Miles Davis’ «Birth of the Cool»- innspillinger og han spilte med pianisten Lennie Tristano. I denne epoken ble han kjent som en av relativt få altsaksofonister som beholdt en særegen stil da Charlie Parker hadde massiv innflytelse på andre altsaksofonister.

I likhet med andre som studerte med Tristano, ble Konitz kjent for å improvisere lange, melodiske linjer med den rytmiske spenningen som var særegen for cooljazzen. Andre saksofonister som ble sterkt påvirket av dette var særlig Paul Desmond og Art Pepper.
Konitz ble født 13. oktober 1927 i Chicago med jødiske foreldre av østerriksk og russisk avstamming. Da han var 11 år, fikk han sin første klarinett. Imidlertid droppet han senere instrumentet til fordel for tenorsaksofonen. Han flyttet etter hvert fra tenor til alt. Den største innflytelsen den gangen var de svingende storbandene han og broren hørte på på radioen. Å høre Benny Goodman på radioen var det som trakk han mot klarinetten.

Konitz begynte sin profesjonelle karriere i 1945 som medlem av bandet til Teddy Powell som erstatning for saksofonisten Charlie Ventura. En måned senere ble bandet oppløst. Mellom 1945 og 1947 jobbet han periodevis med Jerry Wald. I 1946 møtte han pianisten Lennie Tristano, og de to jobbet sammen i en liten cocktailbar. Hans neste vesentlige band var med Claude Thornhill i 1947 med Gil Evans som arrangør og Gerry Mulligan som komponist.

Han spilte med Miles Davis i en gruppe som hadde en kort levetid i september 1948 og et annen året etter, men i 1949 og 1950 fikk de suksess med «Birth of the Cool»-prosjektet. Med Konitz og de andre hvite musikere i bandet var et problem for mange av de sorte musikerne, fordi mange av dem var arbeidsledige den gangen, men Davis tilbakeviste kritikken.

Konitz har senere uttalt at han mente bandet skulle vært ledet av barytonsaksofonisten Gerry Mulligan, som han mente var den som i virkeligheten drev bandet.

Hans debut som bandleder kom også i 1949 med albumet «Subconscious-Lee» (Prestige, 1955). Og på begynnelsen av 1950-tallet spilte han inn og turnerte med Stan Kentons orkester, mens han fortsatte å spille inn plater som bandleder. I 1961 spilte han inn «Motion» med Elvin Jones på trommer og Sonny Dallas på bass. Denne spontane innspillingen besto kum av standarder. Det løse trioformatet passet perfekt til Konitz’ uortodokse måte å spille på

I 1967 spilte Konitz inn «Lee Konitz Duets» i en sammensetning som var nor uvanlige for perioden (saksofon, trombone og to saksofoner). Innspillingene inneholdt nesten hele jazzhistorien fra Louis Armstrongs «Struttin’ with Some Barbecue» med ventiltrombonisten Marshall Brown til to frie improvisasjonsduoer: en med en Duke Ellington-musikeren og fiolinisten Ray Nance, og en med gitaristen Jim Hall.

Konitz har jobbet med musikere som Dave Brubeck, Ornette Coleman, Jimmy Guiffre, Warne Marsh, Martial Solal, Gil Evans, Chet Baker, John Pål Inderberg, Paul Bley, Paul Motian, Charles Mingus, Attila Zoller, Gerry Mulligan og Elvin Jones, for å nevne noen få. Han spilte inn trio-plater med Brad Mehldau og Charlie Haden (utgitt av Blue Note), samt et live-album som ble spilt inn i 2009 på Birdland og utgitt av ECM i 2011 med trommeslager Paul Motian. Konitz ble mer eksperimentell i sin spillestil etter hvert som han ble eldre, og har gitt ut en rekke freejazz- og avantgarde-jazzalbum, og spilte ofte med yngre musikere, og hans album med saksofonisten Grace Kelly fikk 4 1/2 stjerner av Michael Jackson i magasinet Down Beat

I august 2012 spilte Konitz for utsolgte hus på Blue Note i Greenwich Village, New York, som en del av Enfants Terribles, et samarbeid med Bill Frisell, Gary Peacock og Joey Baron. Dager etter sin 87-årsdag i 2014 spilte han tre kvelder på Cafe Stritch i San Jose, California, med Jeff Denson Trio, hvor han spilte sine favorittstandarder.

I de senere årene spilte han og turnerte en del med den fransk/amerikanske pianisten Dan Tepler, og i 2018 kom han med platen «Prisma», hvor han spiller med Frank Wunsch (p), Christoph Campestrini (dir) og Brandenburgiches Staatsorkester, og i vår anmeldelse av den platen skriver vi at det kanskje er var på tide å la Konitz få fri fra spillingen, for det var en klart svekket Konitz man kunne høre på den innspillingen.

Lee Konitz døde av COVID-19-viruset. Han ble 92 år.

Tekst og foto; Jan Granlie (med støtte fra Wikipedia)