Så har nok en dansk bassist og viktig stemme i den danske jazzen forstummet. Forrige gang var det Hugo Rasmussen, og for noen få dager siden, den 20. februar, begynte ryktene å svirre om at den kun 39-årige bassisten, komponisten og orkesterlederen Nicolai Munch-Hansen var død.
For ikke lenge siden kom hans siste plate, «Det flimrende lys over Brabrand Sø», hvor han hadde tonesatt tekster av poeten Peter Laugesen, hvor han, blant annet, hadde med sin kone, Kira Skov, som sang så usigelig vakkert på platen. Kira Skov og saksofonisten Maria Faust skulle slippe sin nye plate «In the Beginning», hvor også Nikolai medvirker, den 3. mars, med konsert, men denne er nå utsatt på ubestemmelig tid.
Om platen «Det flimrende lys over Brabrand Sø» konkluderte vi i salt-peanuts.eu med følgende: «Det fine med dette prosjektet, er nok at vi ikke får jazz med en poet, men poesi som er innlemmet i jazzen. At Munch-Hansen har fått med seg vokalister til å tolke Peter Laugesens tekster. Det gjør poesien mer tilgjengelig, samtidig som det skaper en ny kunst av poesien. Og her synes jeg Munch-Hansen har lykkes spesielt godt i denne kombinasjonen/interaksjonen eller hva man nå vil kalle det.
Musikerne som er invitert med i prosjektet, gjør alle en fin jobb, selv om mesteparten består i å gjøre det Munch-Hansen gir beskjed om. Og viktigst i denne sammenheng er, og blir, bassisten, keyboardisten, vokalisten komponisten og arrangøren Nicolai Munch-Hansen, som med denne platen har laget noe helt særegent, som danskene, og gjerne også alle oss andre i Norden, bør ta til oss å dyrke som en dansk nasjonalskatt. Vakkert!»
Nicolai hadde i mange år vært en markant skikkelse i det danske musikklivet. Han kom med i Kiras band, Kira and the Kindred Spirit, på begynnelsen av 2000-tallet, og derfra og fram til hans død, var de tette, musikalske kolleger. Han spilte også med blant andre Caroline Henderson, Tim Christensen, John Tchicai og Stefan Pasborg, og det var med Pasborg jeg møtte han første gang.
Nikolai var, hver gang man traff han, en hyggelig og varm person, som alltid hadde et smil og en hyggelig kommentar på lur. Som musiker var han dyktig, kreativ og lydhør, og det er ikke tvil om at det nå blir et stort hull i det danske musikkliv.
Nikolai etterlater seg to barn, Kira og en masse gode venner både innenfor jazzen og andre populærmusikalske sjangere i Danmark, og det er mange som kommer til å savne ham.
Så i stedet for å spekulere på årsaken til hans tragiske bortgang, bør man sette seg ned med hans siste plate, «Det flimrende lys over Brabrand Sø», og lytte til avslutningssporet, «Ingen kan gå alene», hvor Nicolai og Peter Laugesen samarbeider:
«Ingen kan gå alene
l tid i mørket her
i det flakkende skjær
fra sattelitterne
Nogen skal være med
Ingen kan gå alene
uden at fare vild
og ind igennem sig selv
styrte ned i glemslens
overbelastede kredsløb
hvor alle billeder på en gang
brænder i udspilede pupiller
kransede huller
er levende åbner og lukker
Ingen kan gå alene
altid i mørket her
Ingen kan gå alene
Altid mørket her
Altid i mørket her»
Vi er mange som vil savne deg, Nicolai!
Jan Granlie
