Richard Lowe Teitelbaum ble født den 19. mai 1939 og døde den 9. april 2020. Han var amerikansk komponist, keyboardist og improvisator. Han var kjent for sitt live elektroniske musikk- og synthesizerspill, og han var en pioner innenfor det man kaller «brain-wave music». Han var også engasjert i verdensmusikk og brukte japanske, indiske og vestlige klassiske instrumenter og notasjoner både i sine komposisjoner og improvisasjoner.

Han ble ble født i New York City, og sa tidligere at han husket at han hørte på faren (en vellykket advokat) som spilte piano mens han var barn. Han studerte ved Haverford College fra 1960, og fortsatte Teitelbaum med keyboardstudier ved Mannes School of Music, som etter hvert førte tyil en Master in Music på Yale. I 1964 studere han i Italia med Goffredo Petrassi, deretter (i 1965) med Luigi Nono.

Mens han var i Italia, ble han medlem av Musica Elettronica Viva sammen med Alvin Curran og Frederic Rzewski. I midten av 1960-årene begynte han å forske på bruken av hjernebølger for å kontrollere musikalske hendelser, og som et resultat av det brakte han den første Moog-synthesizeren til Europa i 1967. Hans komposisjon «In Tune» ble første gang fremført med Barbara Mayfield i slutten av 1967.

I 1970 kom han tilbake til USA for å studere etnomusikologi ved Wesleyan University; mens han der grunnla «The World Band» (et av de første interkulturelle improvisatoriske ensemblene) med mestermusikerne som underviste i dette programmet.

I 1976 og 1977 fikk han et Fulbright-stipendium for å reise til Japan, hvor han studerte gagaku (han lærte hichiriki fra Masataro Togi, samt shakuhachi av Katsuya Yokoyama.

Teitelbaum samarbeidet også med Anthony Braxton, Nam June Paik, Joan Jonas, Andrew Cyrille, Leroy Jenkins, Steve Lacy, Alvin Lucier, David Behrman og mange andre, og i følge hans diskografi, gjorde han foruten et godt utvalg innspillinger i eget navn, også plater med Anthony Braxton – «Trio and Duet», 1974, «New York, Fall 1974» (1975), «Creative Orchestra Music» (1976), Open Aspects (1995), med Andrew Cyrille «The Dedication of Musikal Independence» (2014), Leroy Jenkins «Space Minds, New Worlds, The Survival of America» (1978), Steve Lacy «Sideways» (1968), Joëlle Léandre «Joëlle Léandre Project» (1999), George Lewis «Homage to Charlie Parker» (1979) og «Chicago Slow Dance» (1981), og med Musica Elettronica Viva «Friday» (1969), «The Sound Pool» (1969), «Live Electronic Music Improvised (1970) og «United Patchwork» (1978).

Han bodde i New York og underviste ved Bard College fra 1988, og fungerte også som direktør for høyskolens elektroniske musikkstudio. Han døde av et hjerneslag 9. april 2020, og etterlater seg sin kone, den klassiske pianisten Hiroko Sakurazawa.

Jan Granlie med hjelp fra Wikipedia