Duoen «1816» har nylig sluppet plata med samme navn. All informasjon rundt utgivelsen framhever ideen om at duoens navn og plata er inspirert av det som er kjent som «året uten sommer» — året 1816.
Uavhengig av dette er det helt uten tvil at de to musikerne som står bak denne duoen, bassisten Audun Ellingsen og vokalisten Wenche Losnegård, med denne plata leverer et strålende musikalsk bidrag. Dette er et album som vil stå meget sterkt, som en av dette årets beste utgivelser. Den har sider ved seg som minner meg om de harmoniske og melodiske gjennombruddene som Beatles i sin tid sto for, spesielt gjennom dobbelt-albumet som ellers er kjent som «The White Album».
Duoens musikalske uttrykk burde gi denne plata en levetid langt ut over det umiddelbare og samtidige pop-uttrykket som den nok lett vil bli plassert i.
Lytt til låta «Broken», platas fjerde spor. Det hele er gjennomført i et moderne musikalsk uttrykk. Og på denne låta bidrar Rolf-Erik Nystrøm med et bidrag på alt-saksofon som virkelig løfter låtas rammer og dens ellers lineære logikk.
De to kjernemedlemmene i duoen har med seg et stjernelag av musikere til å uttrykke sine musikalske idéer. Britiske Gregor Ridell på cello, og Erik Nylander på trommer er de mest sentrale, nesten slik at 1816 heller må omtales som en kvartett enn som en duo.
«If This Is All There Is» er i sitt uttrykk en nesten barokk ballade, som åpner med et bass-wamp som kaster meg tilbake til 1970-tallets amerikanske vise-rock. Det forsterkes i en gjengivelse av George Harrisons uttrykk — «it’s a long and winding road». Låta er allikevel kontemporær i sitt uttrykk … der den avsluttes med linjen «… at least we tried».
«Rise and Shine» starter med cello pizzicato som går over til arco bass, med visper på trommer. Linjer som «While the sun revolves with the moon … you look tired too, … come stay with me, — why do you hide your pain from me, I am your mother, I can take it» virker sterkt på oss og skaper minner om et radikalt musikalsk uttrykk som var.
Innledningen til «Wesley Road» gir meg klare assosiasjoner til en helt annen «road» i den moderne musikkhistorien. Og det er ikke bare fordi det er en cello involvert. Helt til låtas bilde skifter med Anders Lønne Grønseths barytonsaksofon — og det åpner seg et helt nytt rytmisk landskap. «Wake up call … it’s a bad routine»! Wenche Losnegård svarer «I had to leave»! Mener hun virkelig det?
«Why do you love me … when the sun goes down … and the sky is grey» avslutter plata. En strålende vakker vokal og bass-duo.
Men så? Det er da mitt store spørsmål kommer. Hva har alt dette med 1816 å gjøre?
Året 1816 var jo en samfunnsmessig katastrofe over hele verden. Vulkanen — en såkalt stratovulkan — Tambora på øya Sumbawa i Indonesia gikk i lufta 10. april 1815. Den kastet så mye støv høyt opp i atmosfæren at det bredte seg et grått skydekke som ble hengende over jorda i mer enn halvannet år etter utbruddet. Over store deler av verden, inkludert i Skandinavia, ødela det grosesongen i 1816. Dette året, sommeren 1816, var året som ble kjent som «året uten sommer».
Jeg har full forståelse for at Wenche Losnegård og Audun Ellingsen skaper et musikalsk verk over den sosiale tragedien som året 1816 representerte. Mer enn det, jeg vil varmt og inderlig kommendere de to for å gjøre akkurat dette. For å framheve og gi sin fortolkning av en sosial og økonomisk tragedie som rammet vår forfedre bare fem-seks generasjoner tilbake.
Men min respons og kritikk av plata tar sitt utgangspunkt i at de to i duoen «1816» ikke gjør det klart for meg hvordan deres budskap om dette året uten sommer henger sammen med det musikalske uttrykket platas budskap gis! Jeg skjønner at tekstene og låtene er sentrale i dette, men jeg får ikke den nødvendige hjelp og veiledning til å forstå og følge det tekstmessige innholdet.
Når tekstene er så viktige som jeg fornemmer at de er, forventer jeg også at jeg får et teksthefte som tydeliggjør budskapet. Får jeg ikke det betyr det at tekstene er av mindre betydning. Men om tekstene er av så liten betydning, ser jeg ikke sammenhengen fra det musikalske innholdet til prosjektets overordnede idé om «året uten sommer».
Johan Hauknes
Wenche Losnegård (v), Audun Ellingsen (b), Gregor Ridell (c), Erik Nylander (dr), Anders Lønne Grønseth (bs,) Rolf-Erik Nystrøm (as), Mattis Myrland (v), Hans Martin Austestad (v), Torkjell Hovland (v), Andreas Bralie (tablas).
