I de senere årene er det en del plateselskaper som har spekulert i å utgi tidligere utgivelser på ny, gjerne med flere plater «presset» sammen på få CDer. Noe av grunnen kan være at de (selvfølgelig) vil tjene penger, men grunnen kan også være at de gjerne vil presentere noe av de beste som har vært utgitt på plate i en artists navn, samlet i en utgivelse.
Jeg tror det siste har vært tilfellet, når det danske plateselskapet Stunt Records har valgt å samle to av trommeslageren Alex Riels plater samlet under tittelen In New York.
Alex Riel, eller Alex Poul Riel, som er hans døpenavn, ble født den 13. september 1940 i København, og har rukket å bli 82 år, og fremdeles aktiv. Han starrtet sin karriere som damefrisør, men heldigvis for den danske og internasjonale jazzen, var det den synkoperte musikken som tok over temmelig tidlig i frisørkarrieren. Han har gjennom årene spilt med en rekke av jazzens store navn og har gitt ut et stort antall plater.Han er også blitt brukt i pop og rocksammenheng og var et av de originale medlemmene av The Savage Rose.Blant musikerne han har spilt med kan vi nevne navn som Bill Evans, Niels-Henning Ørsted Pedersen, Ben Webster, Dexter Gordon, Stuff Smith, Wild Bill Davison, Eddie Lockjaw Davis, Monica Zetterlund og Svend Asmussen.
Siden 2006 har han spilt mer og mer med sin gudsønn Stefan Pasborg i deres felles prosjekt ‘Universe’. Her har de, sammen med Annisette (fra Savage Rose) og Palle Mikkelborg, Dan Hemmer/Jeppe Tuxen og Niclas Knudsen, tatt lytteren med på en reise gjennom deres felles univers av rytme og harmoni, fortid og nåtid, rock og jazz, tilstedeværelse og improvisasjon, kraft og puls – innrammet av lydlandskap tegnet av Savage Rose og Palle Mikkelborg, og denne sammensetningen var faktisk den første konserten undertegnede hørte, etter at han hadde flyttet til København for åtte år siden -og jeg glemmer den aldri.
På 90-tallet var Riel en svært ettertraktet trommeslager, og innimellom førte det til at han ble hentet over til New York for å spille med «stjernene» som var på vei opp og fram i byen. Det første til innspillingene Unreal og Rielatin’, hvor han samarbeidet med tenorsaksofonistene Michael Brecker, og Jerry Bergonzi, gitaristen Mike Stern, pianistene Niels Lan Doky og Kenny Werner og bassistene Eddie Gomez og Chris Minh Doky.
Unreal ble innspilt den 23. og 24. mars 1997, og Rielatin’ den 9., 10., og 11. oktober 1999, og på den første platen går de ut med tre komposisjoner av Bergonzi, og derfra og ut, er dette et utmerket tidsbilde på hva slags jazz som var hipt «over there» og også her på den tiden. Hele veien er det utmerket spill vi får være med på, og særlig merker man seg Michael Breckers pågående, teknisk fremragende tenorsaksofonspill og, innimellom, noen strålende gitarsolier fra Stern. Men aller klarest synes jeg trommespillet til «damefrisøren» er. Han er selve pådriveren i disse opptakene, om det er de mer rolige låtene, eller som underlag når Brecker «kliner til». Men her har vi med «fagfolk» å gjøre, så hele veien gjennom gjennomsyres musikken av stort musikerskap fra noen av de beste på jazzscenen den gangen.
For den som ikke har de to platene hver for seg, anbefaler jeg virkelig dette dobbeltalbumet, hvor vi møter Alex Riel i toppform, sammen med kremen av jazzmusikerne fra 90-tallet på den amerikanske scenen.
Jan Granlie
Alex Riel (drums), Michael Brecker (tenor saxophone), Jerry Bergonzi (tenor saxophone), Mike Stern (guitar), Niels Lan Doky (piano), Kenny Werner (piano), Eddie Gomez (bass), Chris Minh Doky (bass)
