Som jeg skrev i min anmeldelse av bandet Otootos nye utgivelse for noen dager siden, så befinner store deler av den yngre, danske jazzen seg, et litt annet sted enn i resten av Norden. Og herrene i det iherdig jobbende April Records har blitt faste utgivere for mange av disse unge banda.
Musikerne i A Plane To Catch, har en gjensidig kjærlighet til Motown, soul, afrobeat og improvisasjon. Dette er bandets andre utgivelse på selskapet. Og etter en travel sommer med festivalopptredener over hele Danmark og omfattende nasjonal radiospilling, har de nå sluppet platen.
Bandet ble startet under den stille pandemiperioden i 2020, da en gruppe sammensveisede og kommende musikere ble frarøvet sitt levebrød og største glede – liveopptreden. Bandet kom sammen i en graffiti-utsmykket kunstners lokale i et gammelt industrianlegg i Københavns utkant og skapte en plass til seg selv til å improvisere i en funky, groovebasert setting.
Denne andre utgivelsen er en oppfølger til deres 2023-debut Moko Jumbie som utforsket den rike kulturen i vestafrikansk musikk popularisert av Mulatu Asastke og Fela Kuti, og som navnet på den nye utgivelsen antyder, beveger Soul Piece seg lenger inn i tropene, sporene og formspråkene til western, 60-talls soul og funk. Albumet ble innspilt live, den 14. og 15, mars i 2023 på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, hvor musikerne ville forsøke «å fange energien, intimiteten og spenningen til en liveopptreden, og transportere lytteren midt i sentrum av et pulserende dansegulv».
Vi får ni låter, og de starter med «Bamako Convention Center», en litt slentrende og dansbar sak som tar oss et godt stykke med Ves-Afrika. Men i likhet med utgivelsen til Otooto, blir dette en slags nordlig kopi av det vi får fra en rekke musikere som har sin opprinnelse i Vest-Afrika. Men jeg synes allerede i førstelåten at denne gjengen følger bedre i røttene til forbildene enn de fleste andre band av denne typen.
Jeg forstår at det er en rekke musikere som synes det er «show» å holde på med denne type musikk. Og det skal de få fortsette med. Og jeg vet at det kan bli «gang i den» på en rekke danske spillesteder når denne gjengen entrer scenen. Derfor føler jeg mer at denne utgivelsen er et fint visittkort for å få enda flere spillejobber rundt i det danske flatlandet, og også med noen avstikkere sørover til Tyskland og nordover til både Sverige og Norge.
Bandet består av seks utmerkede musikere, med trompeteren Rolf Tofte som den vi legger mest merke til som solist, sammen med bidragene til saksofonisten Andreas Toftemark. Vi får flere fine funk-numre, soul helt i James Brown-ligaen, litt langsom blues og vest-afrikansk gitarspill akkurat slik det skal gjøres fra Mads Nørgaard. Og at han er en utmerket bluesgitarist er det ingen tvil om. Så her er det bare å iføre seg «danse-pumpsene» og la det stå til!
Jan Granlie
Rolf Tofte (trumpet), Andreas Toftemark (saxophones), Mads Nørgaard (guitar), Simen Eskildsen (keyboards), Anton Langebæk (bass), David Besiakov (drums, percussion)
