Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

AALY TRIO

«Sustain»
SILKHEART, SHCD-167

AALY Trio har tatt navnet etter låten «Lebert Aaly – dedicated to Albert Ayler» av Art Ensemble of Chicago, og som forefinnes på deres album Phase One fra 1971. I 1962 forlot Albert Ayler sitt hjem i Cleveland for å reise til Skandinavia, hvor han spilte inn sitt første album, Something Different!!!!!! Sammen med et svensk komp, (Torbjörn Hultcrantz – bass, og Sune Spångberg – trommer) og produsert av den svenske altsaksofonisten Bengt «Frippe» Nordström, som startet sitt plateselskap Bird Notes med denne utgivelsen. På tidlig 1980-tall begynte saksofonisten Mats Gustafsson og trommeslageren Kjell Nordeson å spille sammen som duo, etter av Gustafsson hadde hørt «Frippe» på konsert i hjembyen Umeå.

Dette er informasjon vi får i coverteksten til AALY Trios nye plate Sustain, skrevet av den musikeren denne trioen har spilt mest med opp gjennom årene. Saksofonisten Ken Vandermark.

Ifølge mine notater har trioen gjort seks plateinnspillinger tidligere, den forrige, Hidden in the Stomach utgitt i 2018, sammen med Ken Vandermark. Men nå har de igjen vært i studio. Denne gang i Ingrid studio i Stockholm den 6. og 7. mars i år.

Trioen har sin opprinnelige besetning med Gustafsson på tenor- og barytonsaksofon, fløyte og harmonica, Peter Janson på bass og Kjell Nordeson på trommer. Og vi får 11 komposisjoner hvor den første og siste («Rock Out» i to versjoner) er skrevet av Roscoe Mitchell, en av Peter Janson (andresporet «W2»), «Your Prayer» av Frank Wright, «Why I Don’t Get Back» av Ken Vandermark, «Soul Brother Genious» av Horman «Noah» Howard, «Egypt Rock» av David Wertman og fire av AALY Trio.

Jeg velger å sammenligne AALY Trio med ett av de andre trioene vi har hørt Gustafsson i en rekke ganger tidligere, nemlig The Thing (med Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love). Men det er allikevel store forskjeller på de to trioene. I åpningslåten «Rock Out» får vi Gustafsson på fløyte, noe jeg ikke kan huske han spilte med The Thing. Derfor starter dette også litt «roligere» enn det ville vært med de to norske «bråkebøttene». Og bass-spillet til Janson skiller seg en del fra Håker Flaten. Det samme kan man si om trommespillet til Nordeson, som ikke er like pågående som spillet til Nilssen-Love.

Men alelrede i andresporet, «W2», tar det seg kraftig opp, med fantastisk tøft bass-spill og med en nesten frenetisk saksofon i front, før han «roer reka» en smule over et drivende godt bass-spill, mens Nordeson jobber intenst med å holde følge i bakgrunnen. Frank Wrights «Your Prayer» har mye Albert Ayler i seg, selv om Gustafsson trakterer barytonsaksofonen på en heftig måte, slik vi kjenner ham, når han virkelig «slår ut» det lille håret han har. Og bak raser Janson av gårde for fullt og Nordeson hamrer av gårde som om det sto om livet.

Og slik fortsetter de gjennom alle de 11 låtene. Utrolig tøft spill fra tre musikere som har lært en masse av «gudene» innenfor frijazzen og alle de spennende musikerne fra 1960-tallet og fram til i dag. Men det som kanskje overrasker meg mest er det glimrende bass-spillet til Janson. Han er den av de tre musikerne vi har hørt minst fra de senere årene. Men her leverer han et nesten vanvittig driv i spillet, som vi sjelden hører i dag. Fantastisk!

Jeg vil påstå at det skal en del til å nå gjennom med en enkel fløyte i denne sammenhengen. Å trenge gjennom det utsøkte og tøffe bass-spillet og Nordesons drivende og heftige trommespill, krever sin mann. Men Gustafsson har jeg ingen problemer med å høre når han plukker fra fløyten.

De gjør flere låter av andre enn triomedlemmene. Men de gjør komposisjonene på sin egen måte, og tilfører dem noe nytt og energisk som er spesielt for denne trioen. Og hele veien gjør de det på en fremragende måte. Og med at Gustav Lindelöw har valgt å legge bassen langt framme i lydbildet, får musikken en egen energi vi gjerne kan savne i mange av dagens innspillinger av den frittgående musikken.

Nok en strålende plate fra de tre svenskene. Og så håper jeg ikke det går like lang tid før vi får neste plate fra denne trioen – med eller uten DKV Trio og Ken Vandermark.

Jan Granlie

Mats Gustafsson (tenor saxophone, barytone saxophone, flute, harmonica), Peter Janson (double bass), Kjell Nordeson (drums)