Vokalisten Abbey Lincoln ble først kjent på jazzscenen etter at hun traff trommeslageren Max Roach i 1962, men allerede i 1956 kom hennes debutalbum, «Abbey Lincoln’s Affairs» på Liberty. Hennes innspilling «Abbey Is Blue» (Riverside, 1961), ble et slags gjennombrudd, og hennes samarbeid med Roach på «We Insist!» (Candid, 1961), gjorde at den jazzinteresserte verden fikk øye på henne.
Hun ble født i 1930, og døde den 14. august 2010. Men plater kommer stadig ut etter hennes død.
Den seneste er «Sophisticated Abbey» som er tatt opp under en konsert på Keystone Korner i San Francisco i mars 1980, men kom ikke på markedet før i 2015. Her har hun med pianisten Phil Wright, bassisten James Leary og trommeslageren Doug Sides, tre relativt ukjente herrer i det amerikanske jazzlandskapet.
Det spesielle med Abbey Lincoln var at hun engasjerte seg sterkt i politikken, og jeg er ikke sikker på om hun hadde fått gå i studio, hadde hun vokst opp i en annen tidsperiode i USA. Hun var kritisk til hvordan sorte ble behandlet i USA, og hennes engasjement mot Vietnam-krigen var sterk.
På «Spohisticated Abbey», møter vi en mye mer vennligsinnet Lincoln. Det starter med hennes egen låt «Painted Lady», før vi får «Long as You’re Living» av Turrentine, Brown jr. og Priester. To låter som viser at Lincoln hadde en fin kveld på Keystone.
Deretter følger «Somos Novios (It’s Impossible)», som er en nydelig ballade, før vi får en medley bestående av «Sophisticated Lady»/»There Are Such Things» og Man of Music (Con Alma)».
Og før hun avslutter med «God Bless The Child» er hun gjennom henry Mancinic «Whistling Away The Dark», hennes egen «People in Me», en medley bestående av «The Nearest of You» og «For All We Know», før vi får Stevie Wonders «Golden Lady».
Gjennomgående synger hun fint, men ikke med den samme sterke stemmen som vi kjenner henne fra de tidlige platene. Hun har på mange måter tilpasset seg det enklere livet på den amerikanske vestkysten. Men det er ikke tvil om at fremdeles har det politiske inne.
De tre medmusikantene er stort sett bare med for at hun ikke skal stå på scenen helt alene og synge solo. De gjør akkurat den jobben de er satt til å gjøre uten å ta noe personlig initiativ på noen måte.
Men det er helt ok. Dette er Abbey Lincolns plate, og hun står fram med en sterk og fin stemme.
Jan Granlie
Abbey Lincoln (v), Phil Wright (p), James Leary (b), Doug Sides (dr)
