Den amerikanske saksofonisten Albert Ayler, oppholdt seg i perioder både i Sverige og i Danmark. Han levde fra 1936 til 1970, og startet tidlig med å spille altsaksofon i bluesbandet til munnspilleren Little Walter. Deretter hadde han sitt eget rhythm & blues-band, inntil han ble innkalt til militærtjeneste i Tyskland, hvor han skiftet til tenorsaksofon. Han bestemte seg for like godt å bli i Europa, og var aktiv på den nye avant garde-scenen i Sverige, hvor han spilte inn sin første plate i 1962. Han dukket oså opp i København, hvor han blant annet satt inn med pianisten Cecil Taylor på Jazzhus Montmartre, og hvor han i 1963 spilte inn en kvartettplate.
Ayler var allerede på den tiden en kontroversiell musiker. Hans ekspressive spill ble ikke tatt likje godt imot i alle jazzkretser i Skandinavia, så han valgte å vende tilbake til USA, hvor han ble med i den nye avant garde-scenen i New York.
Men i 1964 var han igjen tilbake i København. Og på Jazzhus Montmartre spilte han den 3. september inn «Copenhagen Live 1964», sammen med trompeteren Don Cherry, bassisten Gary Peacock og trommeslageren Sunny Murray. Dette ble et fint supplement til innspillingen «European Radio Studio Recordings 1964», som kom ut på Hatology i 2015.
Vi får seks komposisjoner, alle gjort av Ayler, med et av de friskeste banda som var å høre på den tiden. Og det er tydelig å høre at Ayler og Cherry fant hverandre på denne konserten. Her spiller de over og under hverandre, som om det gjaldt livet. Det spesielle med innspillingen, er kanskje at Ayler hele veien spiller tenorsaksofon, men han gjør det på en måte så det nesten høres ut som en altsaksofon.
Det starter med Cherry i den forrykende «Spirits», som virkelig setter stemningen for denne konserten. Deretter følger «Vibrations», «Saints», «Mothers», «Children» og en ny versjon av «Spirits», og ringen er sluttet. Og hele veien møter vi fire musikere som lytter, kommenterer, bidrar og leker seg gjennom Aylers temaer, og bygger de ut som var de bygningsarbeidere på øverste hylle. Og ved siden av Cherry og Ayler merker vi oss en rekke imponerende solier fra Gary Peacock, som viser at han allerede i 1964 hadde mye å fare med. Og bak det hele regjerer Sunny Murray bak trommene, med spennende og kreative innspill, man nå om dagen nesten bare får servert fra Kresten Osgood.
Selv om opptakene ikke er av 2017-kvalitet, så fornemmer man den intense og fortettede stemningen som de fire satte i Store Regnegade, og om alle publikummerne ble sittende fra start til mål, er jeg slettes ikke sikker på, for dette var musikk man ikke var velkjent med på scenene i København i 1964.
I følge platecoveret (og jazzorakel Johan Hauknes) så er dette første gang disse opptakene blir gjort tilgjengelige. Så hvis du er en av de mange Ayler-fansene som leter etter «hemmelige» opptak med Ayler, så er det bare å skaffe seg disse 43 minuttene og 40 sekundene med ren energi! Tøffere enn dette blir det neppe!
Jan Granlie
Albert Ayler (ts), Don Cherry (cor), Gary Peacock (b), Sunny Murray (dr)
