De to portugisiske musikerne, alt- og tenorsaksofonisten José Lencastre og bassisten Hernãni Faustino slår seg sammen med den amerikanske pedal steel- og lap steel-gitaristen Susan Alcorn i en ytterst original blanding av moderne jazz og americana.
Lencastre og Faustino deler ofte scene og studio med ulike grupper. De oppdaget snart at de hadde mye til felles, i tillegg til smaken for jazz og improvisert musikk. De var også store beundrere av Susan Alcorn. I august 2022 spilte Alcorn i Lisboa, og Lencastre inviterte henne til å spille inn dette prosjektet. Innspillingen fant sted i Namouche-studioet i Lisboa, og albumet bringer musikk av sjenerøs interaksjon, der melodier krysser kantete og abstrakte former, og bringer en solid fortelling som forener improvisasjoner av trioen.
Hernâni Faustino er en selvlært musiker, og var en del av flere rockeband på 80-tallet. På 90-tallet begynte han å spille kontrabass og dedikerte seg kun til improvisert musikk.
Han var en av grunnleggerne av RED-trioen, med pianisten Rodrigo Pinheiro og trommeslageren Gabriel Ferrandini. Han er for tiden medlem av Nau-kvartetten, et band ledet av saksofonisten José Lencastre, Refraction Quartet til saksofonisten Rodrigo Amado og trioen Volúpias av Gabriel Ferrandini. På konsert har han spilt med musikere som Mats Gustafsson, Nate Wooley, Alexander von Schlippenbach, Carlos Zíngaro, Susana Santos Silva, Rob Mazurek og Taylor Ho Bynum, for å nevne noen. José Lencastre er saksofonist, improvisator og komponist. Han er kjent som en allsidig musiker, som har dyrket ulike musikalske sjangre opp gjennom årene. Han har samarbeidet med musikere som Sei Miguel, Gonçalo Almeida, Albert Cirera, Rodrigo Amado, Peter Evans, Ziv Taubenfeld, Vasco Trilla og mange andre. I perioden han bodde i Brasil, mellom 2012 og 2016, fikk han muligheten til å utvikle sin interesse for den enorme og rike rytmiske, melodiske og harmoniske kulturen i forskjellige tradisjoner, som Choro, Frevo, Ciranda osv.
Susan Alcorn kommer fra Cleveland, Ohio, og begynte å spille gitar da hun var 12 år, og fordypet seg raskt i folkemusikk, blues og popmusikk på 60-tallet.
Et tilfeldig møte med Muddy Waters styrte henne mot å spille slidegitar.
Da hun var tjueen, hadde hun fordypet seg i pedal steel-gitaren, og spilt i country- og western-swingband i Texas. Snart begynte hun å kombinere teknikkene til country-western pedal steel med sine egne utvidede teknikker for å danne en personlig stil påvirket av frijazz, avantgarde, indiske ragaer, urfolkstradisjoner og forskjellige folkemusikk i verden.
Selv om Alcorn for det meste er soloartist, har hun samarbeidet med en rekke artister, så som Pauline Oliveros, Eugene Chadbourne, Peter Kowald, Chris Cutler, Ingrid Laubrock, Vinny Golia, Ken Vandermark, Michael Formanek, Ellery Eskelin, Fred Frith, Maggie Nicols, Evan Parker, Johanna Varner, Mary Halvorson og mange flere.
På Manifesto, får vi servert seks komposisjoner de har gjort i fellesskap. Og det er en original sammensetning vi får servert. Og det er lett å høre at de to portugiserne har stor respekt for Alcorns spill, for det er hun som fører an i de fleste sporene. Lencastres saksofonspill føyer seg fint til Alcorns steel-gitarspill, og Faustino legger seg fint på både med akustisk- og elektrisk bass.
Selv om Alcorn trakterer steel-gitarer, blir det ikke mer americana enn det skal være. Og så lenge spillet til de to portugiserne holder seg på god avstand fra kysten av øst-statene, blir dette en original sammensmelting som møtes ett eller annet sted i Atlanterhavet.
For det er mye «bølger» i spillet. De går fra det lyriske til det heftige, og Lencastres saksofonspill, hvor vi hører han både på alt- og tenorsaksofon nærmest duellere med seg selv, passer forbløffende fint sammen med steel-gitarene. Og når Alcorn får styre, legger vi fort merke til hvor hun kommer fra, men hun trekker komposisjonene raskt bort fra hjemlandet og over havet til nye uoppdagede steder. Og de tre har tydeligvis funnet tonen denne tidlige augustdagen i 2022. For samspillet er hele veien fremragende, og de tre fungerer gjennomgående som en fullkommen enhet.
Sist gang jeg hørte Alcorn på konsert, var under Nattjazz i Bergen i 2022, hvor han spilte med trompeteren Nate Wooley, gitaristen Ava Mendoza og trommeslageren Ryan Sawyer, en konsert jeg ikke var helt fornøyd med. Men inviter henne gjerne tilbake, og gjerne sammen med de to portugiserne, for dette er tett og fin, spennende musikk man ikke hører hver dag.
Jan Granlie
Susan Alcorn (pedal steel guitar, lap steel guitar), José Lencastre (alto saxophone, tenor saxophhone), Hernãni Faustino (bass)
