«Jeg leter hele tiden etter balansen», sier trommeslageren, komponisten og lederen for bandet Alter Ego, Joonas Leppänen i coveret til platen «II». Han sier videre at det er essensielt for han å gi musikerne plass og frihet til å uttrykke det de vil,. Men på samme tid jakter han på mer planlagte komposisjonelle ideer og struktur. Et utsagt som passer godt til Alder Egos andre utgivelse.
Leppänen er en av Finlands ledende trommeslagere. Sammen med tenorsaksofonisten Jarmo Tikka, trompeteren og flugelhornisten Tomi Nikku, bassisten Teemu Åkerblom, og tidvis vibrafonisten Ilkka Uksila, har han laget en plate med sju av sine komposisjoner, som helt fra startskuddet går, høres veldig finsk ut. Med finsk mener jeg at det hviler et slags finsk landskap over det hele, samt litt klisjé om finsk depresjon, om ikke like åpenbart som i det man kaller «finsk fjernsyns-teater», så i alle fall en følelse av tåke, skog, sjøer og endeløse øde landskap.
Musikken Leppänen har skrevet er, som sagt, melankolsk. De fire musikerne i bandet (Uksila er med som gjest kun på to spor), kommuniserer fint, og det er svært dyktige musikere vi møter. Nikku har en fin tone i trompeten, som ikke er så ulik landsmannen Verneri Pohjola. Tonen er klar og ren, slik en klassisk trompet skal låte, og saksofonist Tikkas tone i tenorsaksofonen passer perfekt til trompeten. Samtidig legger jeg godt merke til Åkerbloms distinkte og «røddige» bass-spill, hvor han følger de to blåserne både unisont og som kompmusiker. Og bak det hele regjerer Leppänen med total oversikt og med spennende spill. Han fremhever ikke seg selv som bandleder, men legger seg på plass akkurat der han skal for å få sammenhengen til å fungere, med store ører og åpne sanser. Og selv om han passer godt på hva de andre gjør, så leder han og fører dem i riktig retning gjennom hele innspillingen.
Å trekke inn Ilkka Uksilas vibrafon, er med på å gjøre platen mer variert, men det er ikke slik at stemningen av «finsk landskap i tåke» endrer seg nevneverdig ved å tilføye vibrafonen. Den passer godt inn i helheten og er med på å gjøre platen enda mer spennende.
Alter Egos andre plateutgivelse er blitt et godt bilde på hvor den finske jazzen står akkurat nå. Platen beviser at nivået på de finske jazzmusikerne er høy, og at røttene tilbake til de finske veteranene blir godt ivaretatt av den nye generasjonen musikere.
Det eneste jeg har å utsette på innspillingen, er at den kun varer i 38:30, mens jeg gjerne kunne ha hørt dette bandet, for eksempel i Telakka på Tampere Jazz Happening en hel kveld.
Jan Granlie
Joonas Leppänen (dr), Jarmo Tikka (ts), Tomi Nikku (tp, flh), Teemu Åkerblom (b), Ilkka Uksila (vib)
[amazon_link asins=’B07GJ51MXH’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’c95b7272-d904-11e8-9f52-d30b0ed6740c’]
