Når en trio med to svensker og en nordmann kaller sin trioplate for «Fish & Steel» forteller det mye om hvor de tre kommer fra. Trommeslageren Paal Nilssen-Love, født i Molde, men med oppvekst i det som etter hvert ble byen med «oljo», men som i Nilssen-Loves oppvekst var preget av fisk og bedehus. Kanskje ikke så mye hverken fisk eller bedehus fra den eminente trommeslageren, men byen bar preg av å være en del av det man kaller «bibelbeltet». Den svenske trombonisten Mats Äleklint kommer fra Stockholm, og må vel regnes som «storbymennesket» i trioen, siden tubaisten Per-Åke Holmlander kommer fra Skellefteå, hvor jeg har en formening om at ishockey er viktigere enn det meste, særlig da Holmlander vokste opp på 60-tallet. Men begge har det til felles at de kommer fra et land som i mange år var preget av stålproduksjon (og til dels bilproduksjon i form av Volvo og SAAB).
Men det er lenge siden Nilssen-Love snek seg gatelangs i Stavanger for å unngå fisken og bedehusene, for å komme seg hjem og øve på trommene til faren Terry. Og det er kjørt mane Volvoer og SAABer i grøfta siden Äleklint vokste opp (han er jo selve ungsauen i bandet, siden han er født i 1979), og Skellefteå AIK har nok tapt mang en kamp siden Holmlander oppdaget tubaen og valgte å bruke livet på den, i stedet for å plukke pucker etter hjemmekamper i Skellefteå Kraft Arena.
Og endelig har de tre, som har spilt sammen i en lang rekke sammenhenger opp gjennom årene, endelig funnet sammen til denne trioen, og man må vel si at utgangspunktet ikke er det enkleste med trombone, tuba og trommer. Men det bryr ikke de tre seg nevneverdig om. Vi får to låter, «Blow Out» og «Sångbolaget». «Blow Out» er innspilt på Blow Out i Oslo på Café Hærverk den 25. september 2018, mens «Sångbolaget» er innspilt på Sångbolaget i Stockholm den 28. september samme år. Og man skal ikke mistenke de tre for å gå i dybden og inn i det mystiske for å finne titler på låtene.
Men å sette titler på to slike låter er også temmelig meningsløst. Å velge stedet de er innspilt er vel så godt som noe annet. Og jeg tror det er omgivelsene og stemningen under liveopptakene som har gjort at man har valgt de titlene man har.
Og musikken er fritt improvisert hele veien. Det vil si at de begynner et sted og så «pakker det på seg», og så ser de hvor de ender. Og selv om ikke alt man får høre i løpet av den timen denne platen varer er like spennende, så er det en interessant øvelse å høre hvordan de kommuniserer, kommer opp med ideer, og utfordrer hverandre. Og selv om dette er frittgående improvisasjon, så er ikke alt «tut og kjør», men veloverveid musisering som står til laud. Holmlander er en glimrende tubaist som bruker instrumentet på sin måte, ikke til å strekke instrumentets muligheter, men bruke det antagelig slik det var tenkt, men med mange interessante vrier. Äleklint er en racer på trombone, og mange stusser kanskje litt over at man kan kombinere trombone og tuba, men med disse nesten siamesiske tvillingene på plass, så går de aldri i veien for hverandre. Og bak det hele pusher og understreker Nilssen-Love hva som bør pushes og understrekes i trioen. Han går ofte litt på tvers av de andre to, og skaper med det en helhet i trioen som er fascinerende.
Verdt å merke seg er også den gode lyden, både på Blow Out og på Sångbolaget, og her bør det rettes en stor takk til Stig Gunnar Ringen og Äleklint for utmerket lyd. Og coverne til Lasse Marhaug har virkelig satt en original og fin standard på PNL Records produksjoner.
Sammen har Äleklint, Holmlander og Nilssen-Love laget en lytteplate for mørke kvelder hvor man er alene i huset, og man kan «køle på» med volumknappen. For dette er musikk som mer enn gjerne kan spilles høyt, med eller uten tilbehør. Og de som var tilstede på Blow Out og/eller på Sångbolaget hadde nok storveis opplevelser disse kveldene.
Avansert? Ja! Men det skal også slik musikk være!
Jan Granlie
Mats Äleklint (tb), Per-Åke Holmlander (tuba), Paal Nilssen-Love (dr, perc)
