Den svenske pianisten Alexander Zethson, kjenner vi best fra bandet Je suis!, hvor han spiller sammen med trompeteren Niklas Barnö, saksofonisten Marcelo Gabard Patos, trombonist Mats Äleklint, bassisten Joel Grip og trommeslageren Magnus Vikberg, og som blant annet har utgitt den strålende platen «Mistluren» og et par strålende liveinnspillinger (fra Fascing i Stockholm og Studiojazz i Umeå).
Dette er første gang jeg hører Zethson alene, kun utstyrt med et flygel og andre tangentinstrumenter, og jeg må si jeg var svært spent for å høre hvordan han taklet solorollen, da jeg satte på disse to platene første gang. Men ved å studere coveret, layouten osv. så er det lett å se at dette ikke er sprelsk frijazz eller New Orleans-jazz.
Etter å ha hørt gjennom de to platene første gang, ble jeg allikevel veldig overrasket. For her er det musikk som ligger omtrent så langt unna Je Suis det nesten er mulig å komme. Gjennom de to platene får vi erke-meditativ musikk, som du må være godt inne i zen-meditasjon og yoga for å få noe mer ut av enn en masse spørsmålstegn i hodet.
For hele veien er dette omtrent så meditativt det er mulig å få musikk. Zethson bruker lang tid på å forme sine improvisasjoner, og på CD2 får i i tillegg en lang pause midt i, hvor det er helt stille. Snakker vi John Cage? Hans pianoimprovisasjoner er på mange måter fascinerende, men for en som ikke er zen-meditativ eller spesielt opptatt av yoga, så faller dessverre tiden lang.
Det er ingen tvil om at Zethson er en dyktig pianist, og at han er opptatt av meditasjon og yoga, er hans sak, men jeg tror nedslagsfeltet for denne musikken, i hovedsak, ligger hos de lyttere som er opptatt av å finne sin indre mantra (eller hva det heter).
Men de skal også ha sin musikk, og noe bedre å meditere til enn det Alexander Zethson leverer på disse to CDene, kan jeg egentlig ikke tenke meg. Og kanskje vil jeg finne min indre ro og den totale avslapning ved å lytte en del ganger til disse innspillingene, for av og til kan det være absolutt behov for det, i den stressede hverdagen.
Jan Granlie
Alex Zethson (p, div keys)
