Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ALEXANDER HAWKINS

«unit[e]
AH1002/3

Den britiske pianisten og komponisten Alexander Hawkins, har siden 2006, med sin debut sammen med Oxford Improvisers Orchestra, gjort en rekke innspillinger, hovedsakelig med relativt fritt improvisert musikk, men også sammen med trommeslageren Louis Moholo-Moholo og musikk fra Moholo-Moholos røtter i Sør-Afrika. Sist jeg hørte ham live, var med Moholo-Moholo samt et par italienske musikere under Novara Jazz tidligere i år.

På sin nye innspilling, møter vi han i to ensembler, hvor det ene er en sekstett, mens den andre er med et slags frittgående storband bestående av 13 musikere.

De to platene er delt inn i «Hear[t]» og «[C]all», hvorav «Hear[t]» er med det store ensemblet.

Og vi velger å starte der, mest på grunn av at trykkingen av platene har gått litt feil, slik at de er forbyttet. Men det spiller ingen rolle. Musikken er der, og det er hele veien intens og pågående musikk vi får høre.

På «Hear[t]», møter vi et ensemble bestående av relativt unge, britiske musikere, hvor det er mange jeg ikke kjenner fra før, men hvor blant annet Julie Kjær (fl, as og bcl), Hanna Marshall (c), Laura Jurd (tp) og Dylan Bates – broren til Django (vio), er de jeg kjenner til fra før.
Nå vet jeg ikke så mye om jazzmiljøet i Hawkins hjemby, Oxford, men at de har klart å «dyrke» fram en såpass kreativ musiker som Alexander Hawkins, tyder på at det skjer spennende ting i byen. For Hawkins er en spennende komponist, som her har laget strukturen for de fem komposisjonene, og overlatt mye av det resterende til de enkelte musikerne.

I musikken på denne platen («Hear[t]»), hører vi i hovedsak elementer som man kan kjenne igjen fra flere tidligere, frittgående ensembler innenfor den britiske jazzen. Jeg kan kjenne igjen elementer fra Spontaneaus Music Ensemble, og mye av musikken har røtter til de eldre, britiske musikerne. Men ikke uten at gjengen med unge musikere setter sitt helt eget preg på musikken.

På «[C]all» starter man litt i en annen ende. Musikken her er mer «publikumsvennlig», og Hawkins hjerte for den sør-afrikanske musikken kommer klart fram. Vi møter et mindre ensemble, med fiolinisten Django Bates, bassisten Meil Charles, gitaristen og vokalisten Otto Fischer, bassklarinettisten og tenorsaksofonisten Shabaka Hutchings og trommeslageren Tom Skinner, mens Hawkins styrer det hele fra pianokrakken.
Her får vi sju strekk, hvor Hawkins har overlatt noe av komponeringen til noen av de andre musikerne.

Det starter sør-afrikansk i den heftige «For the People», skrevet av Jerome Cooper, før vi glir over i «[C]all (Part 1), som gir et godt bilde på hvor i jazzlandskapet vi finner Hawkins. Dette er en slags hamrende sak, hvor Hutchings tenorsaksofon og Fishers gitar legger føringene over e heftig og tøft trommespill.

Og slik fortsetter det. Hawkins bringer inn pianospill som gjerne kunne vært hentet fra Cecil Taylor eller McCoy Tyner, Skinners trommer leker seg over og under alt det andre, Hutchings holder på litt i sin egen verden, mens de andre understøtter de andre på en fremragende måte. I Bates «[T]each», swinger det på en ytterst sjarmerende måte mens på Fishers «[K]now», sjarmeres man av Fischers resitasjon, før Hutchings saksofon overtar, og vi er brått inne i freejazz-land.

Hele denne platen er ytterst variert og spennende, og sammen med platen med det store ensemblet, blir dette en herlig blanding av, nesten alt man kan ønske seg innenfor den nyere, britiske jazzen.

I de senere årene synes jeg at jazzen fra de britiske øyer har vært preget litt for mye av at man skal være kommersielle, og at musikken skal treffe mange publikummere. Derfor er det befriende å høre pianisten Alexander Hawkins «kline til» med musikk som er frittgående og som utfordrer både musikere og publikum med sin åpenhet.

«unit[e]» er blitt et overflødighetshorn innenfor den nyere, britiske jazzen, som virkelig bør bli lagt merke til i den store jungelen av nyutgivelser.

Jan Granlie

Alexander Hawkins (p), James Arben (fl, ts, bcl), Dylan Bates (vio), Neil Charles (b), Stephen Davis (dr, perc), Otto Fischer (g), Laura Jurd (tp), Julie Kjær (fl, afl, as, bcl), Nick Malcolm (tp, flh), Hannah Marshall (c), Percy Pursglove (tp, b), Alex Ward (cl), Matthew Wright (leve elec) / Alexander Hawkins (p), Dylan Bates (vio), Neil Charles (b), Otto Fischer (g, v), Shabaka Hutchings (bcl, ts), Tom Skinner (dr)

Skriv et svar