I hine hårde dager, på 70-tallet, snakket man om «polsk frijazz» som all vederstyggelighet av jazzmusikk man ikke forsto stort av. Grunnen til at det gikk under denne etiketten var selvsagt at mesteparten av denne musikken kom nettopp fra Øst-Europa.
Etter den tid har det skjedd mye på jazzfronten i disse landa. Vi fikk en periode hvor plateseksapet LEO Records utga noe av den tøffeste jazzen som var å få tak i, og vi fikk en rekke festivaler både i Russland, Estland, Polen, Latvia og Litauen.
For et par år siden hørte jeg en kvartett med tre estiske musikere og en russer på Teatre 099 i Tallinn. Den russiske saksofonisten Alexey Kruglov, gitaristen Jaak Sooäär, bassisten Mihkel Mälgand og trommeslageren Tanel Ruben. De tre estlenderne er noen av de ledende på den relativt unge estiske jazzscenen, mens Kruglov opprinnelig kommer fra Pawlowski Possad, ca. 68 km øst for Moskva.
På «The Mighty Five» tar de for seg diverse operaer og symfoniske verk fra deres del av verden, en del av kloden hvor man har mer enn nok å plukke fra.
Det starter med «Scheharazade» av Rimsky-Korsakov, som er en god introduksjon til hva vi får videre. Kryglovs litt skarpe altsaksofontone preger lydbildet, sammen med Sooäärs fine og avbalanserte gitarspill. Det fortsetter med «Polivisian Dance» fra «Prince Igor» av Alexander Borodin, som vi kjenner godt igjen fra det klassiske «smør»reportuaret, før «The Old Castle» av Modest Mussorgsky følger.
Høydepunktet for meg er neste låt. «Humlens flukt» av Rimsky-Korsakov, eller som den heter her; «Flight Of The Bumblebee … Or … Sorry Cezar», en svært rask versjon hvor det innimellom går litt over stokk og stein, men det er helt ok.
Så følger «The Great Gates Of Kiev» av Mussorgsky, og vi får en ørliten «flashback» til Emerson. Lake & Palmer og deres versjon av «Pictures at an Exhibition», med hylende saksofon, som fungerer svært godt. Og vi kan ikke huske at vi har hørt en så interessant, russisk saksofonist siden Chekasin i salige Ganelin Trio.
Han fortsetter i åpningen av «Nocturne in F-sharp Minor» av Mily Balakirev, hvor vi også legger merke til strøkent bass-spill fra Mälgand, og Sooäär får fram sine lyriske sider. Vakkert.
Neste ut er Mussorgskys «Baba-Taga (The Hut On Fowl’s Legs)», og her er man et godt stykke inne i Ornette Colemans landskap. Kruglov tar virkelig grep om denne låta, Sooäär spiller sint gitar langt over i rockeavdelingen, mens kompet, særlig med Mälgands elbass, fungerer bra. Ruben blir den som holder tømmene gjennom hele plata, og er den som markerer seg minst, men uten han i bakgrunnen hadde muligens ting falt litt fra hverandre.
Så avslutter de med en nydelig versjon av Borodins «Prince Igor’s Aria», akkurat så nedpå som vi vil ha den.
Alexey Kruglov – Jaak Sooäär Quartet har gjort en fin samling personlige og egne versjoner av de gamle klassikerne på denne plata. Versjoner som kan få nye generasjoner til å oppdage denne vanvittig flotte musikkskatten, og som de som er lommekjent i denne musikken vil kunne ha glede av å høre på.
Jan Granlie
Alexey Kruglov (as, ss, babysax, train wistle, shouts), Jaak Sooäär (g, live elec), Mihkel Mälgand (b), Tanel Ruben (dr)
