Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ALEXI TUOMARILA

«Kingdom»
EDITION RECORDS ECN1090

Den finske pianisten Alexi Tuomarila, har i de siste ti årene vært en av de ledende innenfor pianofaget på den finske jazzscenen. Han har utgitt en rekke plater i eget navn, pluss at han blant annet har spilt i flere år med den polske trompeteren Tomasz Stanko, senest i hans New York Quartet, som nylig kom ut med ny plate på ECM.

Med seg trioen har han en annen finne, nemlig trommeslageren Olavi Louhivuori, som også rager helt i toppen blant finske trommeslagere, pluss den norske bassisten Mats Eilertsen, som er en av Norges ledende innen faget.

Vi får ni kompsisjoner, i hovedsak gjort av Tuomarila, men de gjør også Mats Eilertsens fine ballade «Rytter», Bob Dylans «The Times They Are A-Changin’» og Olivi Louhivuoris «White Waters». Og alt er nydelig gjennomført. Kanskje liker jeg best Eilertsens ballade «Rytter», men det blir nesten litt urettferdig å trekke fram en av låtene som bedre enn de andre. Her ligger alt i et strålende vakkert landskap.

Problemet er kanskje at det innimellom kan bli litt for fint. Det fortelles historier hele veien, men det er historier som er litt for like, og når man har hørt ni eventyr om de tre bukkene bruse, så blir det kanskje litt for ensformig?

Men ingenting skal ta bort en viss genialitet i denne trioens musikk. Dylans gamle slager gjør de på en utmerket måte, men det blir på mange måter som om Dylan ikke var en litt sliten, gammel rockestjerne, men en tømmerhogger fra Nord-Sverige eller noe, som blir tolket av Jan Johansson.

For det er et helt klart nordisk, kjølig uttrykk over hele platen. Vi møter tre glimrende musikere, som kan sine «horn» til fingerspissene, som kommuniserer nærmest perfekt hele veien, og alt skulle egentlig bare vært fryd i gammen. Men det er det dessverre ikke.

Jeg synes lyden i pianoet innimellom er for skarp, samtidig som jeg synes trommespillet til Louhivuori ligger altfor langt bak i lydbildet. Men dette blir kanskje for bagateller å regne.

Platen er fin å spille den dagen våren ser ut til å komme for fullt i København. Nå er det bare å vente på at vinden fra vest skal løye, og man kan sette seg på en fortausrestaurant med en «kold en». Og til det formålet passer denne platen perfekt.

Jan Granlie

Alexi Tuomarila (p), Mats Eilertsen (b), Olavi Louhivuori (dr)

Skriv et svar