Losen Records i Oslo driver ikke bare med norsk musikk. Tidligere har de også gått over kjølen etter unge artister å gi ut, og nå er det den svenske «veteranen» Alf Häggkvist sin tur til å få seg et navn i Norge.
Häggkvist kommer fra en liten jordbruksbygd i Västerbotten. Gjennom hele livet har han syslet med musikk, både som musiker og som lærer, i Piteå og Stockholm. Han har spilt med en rekke av musikerne fra den svenske gullalderen, og Putte Wickman, Ulf Adåker, Joakim Milder, Svante Thuresson, Peter Asplund, Mikael Råberg, Claes Jansson er bare noen av dem.
Trioen ble startet allerede i 1991, og den konstellasjonen som nå er på banen, har eksistert siden 1995.
Mesteparten av musikken er ført i pennen av kapellmesteren, og for den som har et godt forhold til svensk jazz a la Jan Johansson, så burde dette være noe å løpe til nærmeste platepusher å skaffe seg før jul. Men hvorfor skal man alltid sammenligne svenske pianister som er tro mot den gode, gamle pianotrioen med Johansson?. Kanksje er det nye med tonene som velges og melodiføringen? Kanskje er det bare vi anmeldere som er altfor opptatt av å sette ting i bås?
Det starter med Jerome Kerns «All the Things You Are» som kobles sammen med Häggkvists fine «Alf’s theme», før tittelsporet «fog» kommer sigende. Og det er akkurat det den gjør. Låte kommer sigende mot oss i en mollstemt tone, og man kan nærmest fornemme tåken komme å legge seg over oss. Ei nydelig låt.
«Five Years Later» er i medium tempo, og det er tydelig at Häggkvist har hørt på noen skiver med Bill Evans opp gjennom årene. Her avleverer han en strålende solo over et interessant komp.
«Annie» fortsetter litt i samme sporet, før vi får standarden «I Hear a Rhapsody» koblet sammen med «Alf’s Theme 2». Nok en nydelig og vellykket sammenkobling.
I «Meditation» starter det hele overraskende moderne. Filip Augustsons bass-spill åpner opp nye landskap for trioen, før Häggkvist kommer inn og bestemmer hvor skapet skal stå. Trommeslageren Krister Häggkvist er også med på å gjøre denne låta interessant o fascinerende. En nydelig ballade, som kanskje er platas vakreste.
Og slik fortsetter det gjennom «Spring Lingers», en låt som swinger fantastisk fint, «May», «Winter is Over» og «Glitter», før det hele rundes av med den vakre «Soft November».
Dette er en trio som spiller behagelig og fin pianotriojazz, slik den skal spilles. Med Bill Evans svevende over skyende, er dette natur og musikk i ett, som fengsler og fascinerer.
Jan Granlie
Alf Häggkvist (p), Filip Augustsson (b), Krister Häggkvist (dr)
