Når det dukker opp en plate fra selskapet ECM, med vokal, fiolin, piano, trommer og bass, blir det fort at man tenker at dette er noe som kanskje skulle vært utgitt på plateselskapets NEW Series, hvor man gjerne utgir klassisk musikk og samtidsmusikk. Derfor ble jeg overrasket da jeg satte på Za Górami med Alice Zawadzki, Fred Thomas og Misha Mullov-Abbado. For dette var musikk som strekker seg langt ut fra ECMs hovedkvarter i München eller innspillingsstudioet i Lugano i Italia.
Vokalist og fiolinist Alice Zawadzki, pianist Fred Thomas (som også spiller vielle – et europeisk buet strengeinstrument som blebrukt i middelalderen, som ligner en moderne fiolin, men med en noe lengre og dypere kropp, med tre til fem tarmstrenger – og trommer) og bassist Misha Mullov-Abbado serverer musikk som på en sjarmerende måte kombinerer middelaldermusikk og folkemusikk fra flere steder i verden, med jazz.
Zawadzki er gjennomgående vokalist, med en lys og nydelig stemme, som passer perfekt til denne musikken. Hun er bosatt i London. Og hun har bakgrunn fra New Orleans-jazz og gospel med vokalisten Lillian Boutté, som tok henne «under sine vinger» og på turné da Zawadzki var tenåring. Men New Orleans-jazzen ligger et langt stykke fra den musikken vi får servert på denne nydelige platen.
Zawadzki er utdannet klassisk fiolinist, men hun utforsker hele tiden improvisasjonens muligheter, poesi og folkemusikk fra ulike tradisjoner. Dette er hennes tredje studioalbum, hvor hun samarbeider med sine to langsiktige samarbeidspartnere, pianist Thomas, og bassist Mullov-Abbado. De oppholder seg i sitt eget stilistiske rike som omfatter folkemusikk fra Middelhavsområdet og Sør-Amerika, kammermusikk, improvisasjon og akustisk jazz, og kommunikasjonen og det fine samspillet er resultatet av et snart ti års samarbeid. Og denne utgivelsen burde ikke være årsaken til at de plutselig skulle avslutte dette lange samarbeidet.
Fra de åpner med den tradisjonelle «Dezile A Mi Amor», og til de avslutter med den tradisjonelle «Arvoles Lloran Por Liuvias», er dette nydelig vokal med utmerket assistanse fra bass, trommer, piano og vielle. I åpningslåten er det mye jazz i uttrykket, særlig på grunn av bass-spillet, og med vokalen kan dette minne om flere vokalister fra Sør-Europa som beveger seg innom i sitt lands folkemusikk, som de kombinerer med jazz. I åpningslåten spiller Thomas trommer, som er med på å trekke musikken enda nærmere jazzen.
Samtidig som musikken er lyrisk, vokser låtene og ender i flere av låtene i drivende og fint spill. Andresporet, «Suéltate Las Cintas», som er skrevet av argentinske Gustavo Santaolalla, fremføres som en folkemelodi som det sikkert er mulig å danse tango til, men som (nesten) like gjerne kun vært en portugisisk fado. Vakkert!
I tredjesporet, den tradisjonelle «Los Bilbilikos» åpner de med Thomas på vielle, sammen med den fine og «åpne» vokalen til Zawadzkyi før både fiolin og bass kommer inn. Og vi får en folkemelodi som fremføres helt perfekt av de tre, før vi får Simon Diaz sin «Tonada De Luna Liena», Diaz var en av Venezuelas største «kjendiser», som både var musiker, tv-personlighet, humorist og komponist. Og her gjør trioen en fin versjon av hans låt.
Og slik fortsetter det med noen flere tradisjonelle låter, tittelsporet, av Zawadski etter en polsk folkemelodi, en låt av Thomas, med tekst av James Joyce, og en folkemelodi etter Nicolas Gombert. Og hele veien er det nydelig og «stressdempende» musikk i brytningspunktet mellom middelaldermusikk, folkemusikk og jazz. Innimellom får vi låter som kan gå rett inn på vår fysiske spilleliste for julen, og langt ut på nyåret. Hør bare på den vakre «Arvoles Lloran Por Lluyias». En perle av en avslutning!
Og de fremfører låtene med stor overbevisning, og Zawadzkis vokal på toppen, er med på å gjøre dette til en ytterst vakker stund foran stereoen. Med 10 komposisjoner og låter som går rett i sjela og blir der lenge, har disse tre, for meg totalt ukjente musikerne, laget en nydelig plate. Og nok en plate som bør skrives ut på «blå resept». For inderligheten, nærheten og det lyriske i musikken, kan jage de fleste stress-symptomer ut av selv den kaldeste og hardeste kropp.
En gedigen, positiv overraskelse fra «luringen» Manfred Eicher og hans stab i ECM.
Jan Granlie
Alice Zawadzki (vocals, violin), Fred Thomas (piano, vielle, drums), Misha Mullov-Abbado (double bass)
