Så er vi på plass på Copenhagen Jazz Festival. Stedet er stillestedet Jusshus Slukefter i Tivoli, og datoen er den 6. juli 1996. Det er varmt i København, og i Jazzhus Slukefter må det ha vært ekstra varmt, siden scenen var okkupert av trompeteren Allan Botschinsky, saksofonisten Bent Jædig, gitaristen Jacob Fisher, bassisten Jesper Lundgaard og trommeslageren Alex Riel.
Denne platen har ligget «på vent» i 25 år før Søren Friis i Stunt Records kom over opptaket, sannsynligvis via pianisten Ole Matthiessen, som var sterkt involvert i opptaket den gang.
Allan Botschinsky ble født den 29. mars 1940 i København og forlot denne verden den 26. november 2020. Etter endt utdanning ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i 1955 spilte han i Ib Glindemanns orkester, samtidig med at han spilte med tenorsaksofonisten Bent Jædig og var ofte involvert når amerikanske musikere som Kenny Dorham, Dexter Gordon, Thad Jones, Ben Webster og Oscar Pettiford trengte en trompeter til klubbjobber. Stilmessig var han påvirket av Miles Davis. Han bodde i New York mellom 1963 og 1964 for å studere ved Manhattan School of Music. Han var medlem av Radiojazzgruppen fra dets start i 1961, og han spilte med Danmarks Radios Big Band fra 1964 til 1982. Dessuten var han medlem, og senere leder, av fusionbandet Underground Railroad. I 1985 flyttet han til Hamburg, hvor han spilte med Peter Herbolzheimer’s Rhythm Combination and Brass.
På denne dobbeltCDen åpner de med Miles Davis’ «Four», og før de runder av med «I’ll Remeber April» gjør de den fine balladen «A Song for Anna Sophia», som Botschinsky er ansvarlig for, samt en rekke mer eller mindre velkjente standarder. Og Botschinskys komposisjon er av det slaget at den gjerne kunne gått rett inn på settlistene sammen med de andre standardene. For dette er en vakker ballade, hvor jeg ikke synes trompeteren legger seg altfor tett på Miles Davis, men at han har sin egen «stemme» i trompeten, som er nydelig.
På denne tiden var det en tendens til at bassen var mikset temmelig langt framme i lydbildet. I tillegg klarte man sjelden å produsere en dyp og vakker basslyd, men hvor lyden i stedet ble litt «plastisk». Så også her, hvor jeg synes Lundgaard ligger og skygger litt for Fischers fine gitarspill innimellom. Og dette er kanskje noe man kunne gjort noe med i miksingen før utgivelsen. Og å høre Bent Jædig (1935-2004) i denne sammenhengen er strålende. Han var en strålende saksofonist, som jeg synes er blitt svært undervurdert utenfor Danmark. Han skrev fine låter, i tillegg til at han var en strålende improvisator. Og soliene han serverer på denne innspillingen er både kreative og spennende. Gitaristen Jacob Fischer er «lillegutt» i sammenhengen. Han er født i 1967, og er stadig å høre på de mer «streite» klubbene rundt om i Danmark. Men han lar seg ikke affisere av veteranene han her får «brynet» seg mot. Og han leverer fint ensemblespill og noen fine solier, hør bare på hans solo i «I Thought About You», strålende, og det er tydelig at han ble inspirert av «veteranene» i dette «holdet».
Og bak på scenen har Botschinsky alliert seg med to av de aller beste i landet. Bassisten Jesper Lundgaard (født i 1954), var på denne tiden en av de viktigste bassistene i «basslandet» Danmark, ved siden av Niels-Henning Ørsted Pedersen, og trommeslageren Alex Riel (født 1940), var her på sitt aller beste, med drivende spill som sparket de andre til å yte sitt aller beste.
I coverteksten skriver jazzjournalisten Kjeld Frandsen, både i ett utklipp fra Berlingske Tidende etter konserten, og i sin covertekst at «så flyder koncertens reportoire af sted i god tradisjon og dermed til megen glede». Og det er den samme følelsen jeg får av å lytte til disse to platene. Og spesielt vil jeg framheve Jædigs utmerkede tenorsaksofonspill og Riels drivende trommespill som både utfordret og drev de andre musikerne til å yte sitt aller beste. En strålende plate proppfull med standardlåter, som fremføres på aller beste måte.
Jan Granlie
Allan Botschinsky (flh), Bent Jædig (ts), Jacob Fischer (g), Jesper Lundgaard (b), Alex Riel (dr)
