Amalie Dahl is a Danish-born, Trondheim-based saxophone player, composer and bandleader who leads her own quintet Dafnie. Her self-titled debut album, following the «Røda Linjen» EP from last year, presents a handful of reasons why double bass master and Sonic Transmission label head Ingebrigt Håker Flaten was so keen to release it. Dahl is a musician that has a lot to say and knows how to say it, loud and clear and with infectious, playful energy. She is well-versed with old-school free jazz and modern contemporary reed-leaded bands but has an independent voice of her own. And she is also a clever and imaginative composer.
Dahl, who won last year the first prize in the Young Crocus Jazz Contest in Jelenia Góra, Poland, and plays in the quartet Skurkar and with the Trondheim Jazz Orchestra, plays on the alto and baritone saxes and the clarinet. She leads a band of young Norwegian musicians – trumpeter Oscar Andreas Haug (of Bliss Quintet), trombonist Jørgen Bjelkerud, double bass player Nicolas Leirtrø (of I Like To Sleep, TEIP Trio and earth moon transit), and drummer Veslemøy Narvesen (of Håker Flaten’s Knarr, Kongle Trio and Kanaan). The album was recorded at Øra Studio in Trondheim in June 2021.
«Dafnie» highlights her singular voice. It begins with «Don’t get me started», introduced by a manic and raw rhythmic energetic eruption that sounds like a salute to the seminal influence of the now-defunct The Thing, but soon it shifts into a soulful, free jazz piece that emphasizes the individual voices of this quintet. «Hjemve» (homesick in Danish) suggests a completely different sonic territory – chamber and melodic, fragile and melancholic. The following «Anna’s Dream» expands even further Dahl’s sonic vision with a mysterious and haunting, deep-toned drone, with Dahl soaring gently above its dark atmosphere and articulating a captivating melody. Dahl employs her extended breathing techniques on «Point of no return» and pushes her band into a surreal dance. «En sang til de ensomme» (A song for the lonely in Danish) shifts slowly from a delicate tone poem into a beautiful, lyrical melody. The last «Hr. Nilsson» returns full circle to the playful and passionate free jazz spirit of the opening piece.
Dahl, like Mette Rasmussen and Signe Emmeluth before her, brings a fresh breath of beautiful and inspiring air to the vibrant Norwegian scene with this promising album and band.
Eyal Hareuveni
……….
I likhet med flere andre, kvinnelige, danske saksofonister, som Mette Rasmussen og Signe Emmeluth, har Amalie Dahl valgt å flytte til Trondheim for å utvikle sin musikk. Og på «jazzlinja» ved NTNU har hun tydeligvis funnet sin «stemme», noe vi for alvor får oppleve på hennes nye plate «Dafnie». Med dette bandet, som består av henne selv på alt- og barytonsaksofon pluss klarinett, Oscar Andreas Haug spiller trompet, Jørgen Bjelkerud trombone, Nicolas Leirtrø bass og Veslemøy Narvesen trommer, perkusjon og sag, har hun tidligere utgitt EPen «Røda Linjen», så dette er bandets første «langspiller», som selvsagt kommer ut på LP.
Alle komposisjonene er gjort av Dahl, og musikken er innspilt i Øra Studio i Trondheim den 28. og 29. juni i 2021.
Og det starter meget friskt og feidig med den fine «Don’t get me started», som gjerne kunne vært en av de mer publikumsvennlige innspillene fra Art Ensemble of Chicago, i en god kombinasjon med The Thing, med utmerket barytonsaksofonspill og trompetspill i fronten – nesten som Roscoe Mitchell og Lester Bowie, men aldri som noe plagiat, men som en personlig og spennende komposisjon hvor musikerne får strekke ut og vise hvilke eminente, unge musikere de er.
Det fortsetter med «Hjemve», en ballade, hvor Haug starter med nydelig trompetspill. Det er ikke lenge siden jeg hørte han med bandet Bliss Quintet i Bergen, og da la jeg spesielt merke til det fine og kreative spillet til den unge trompeteren, som har gått motsatt vei av Dahl, og flyttet til København etter et Trondheimsopphold. En nydelig ballade, som skiller seg relativt mye fra det heftige åpningssporet, og hvor musikken virker veldig komponert. Men det er flott spill fra alle involverte, og vi legger merke til Dahls fine altsaksofonspill som mot slutten gjør en deilig duo med Leirtrø på bass.
Så følger «Anna’s Dream» som det tar litt tid før jeg får helt tak i. Men når Dahl tar styringen sammen med Bjelkeruds trombone utvikler låten seg til å bli en nydelig sak, som er en fin «forlengelse» av «Hjemve». Særlig ligger litt av skepsisen i åpningen, som blir litt udefinerbar, men når de to forannevnte «tar tak» i komposisjonene utvikler den seg til en nydelig sak. Lå\ten kan nesten høres ut som et ekstranummer, hvor de vil roe ned publikum og sende dem hjem med gode tanker i hodet.
Deretter får vi «Point of no return», som er den frieste låten på platen, og hvor musikerne hele tiden forsøker å få noe kreativt ut av et relativt enkelt opplegg, slik jeg ser det. Men også her tar de tak i improvisasjonen, og når Haug kommer inn med fint trompetspill skjer det spennende ting. Også her legger vi merke til det litt tunge og fine bass-spillet til Leirtrø, og når temaet kommer, blir dette også en vakker ballade fra den friere avdelingen.
Så får vi «En sang til de ensomme», som er nok en ballade, hvor sag og klarinett skaper en fin intro, og hvor lydbildet nesten blir som et trøorgel, før vi får en fin trombonesolo fra Bjelkerud over fint bass-spill, og Narvesens løse og fine trommespill. Og hele veien er Haug fint med på trompet sammen med Dahls klarinett.
Så avslutter de med «Hr. Nilsson», som har mye av det «riedelske» fra «Pippi Langstrømpe» i seg, og jeg formener at dette er en hyllest til Pippis ape. Her er man igjen tilbake til det friske og freidige som gjør jazz til en kunstart vi elsker. Her er musikken fri, samtidig som det er en fast forankring i låten, og vi er igjen tilbake i Art Ensemble-land. Grisetøft, og musikk jeg gjerne hører mer av fra de fem.
Hele veien er dette et kollektiv som jobber godt sammen, og som gir av seg selv på en måte man nesten ikke trodde var mulig for såpass unge musikere. Her er det musikalsk kreativitet som overgår det meste man får fra utandet, og da særlig fra USA, og Amilie Dahl er en saksofonist som lager gode låter som gir musikerne den friheten de trenger for å skape spennende musikk.
Jan Granlie
Amalie Dahl (as, bs, cl), Oscar Andreas Haug (tp), Jørgen Bjelkerud (tb), Nicvolas Leirtrø (b), Veslemøy Narvesen (dr, perc, saw)
