Amanda Ginsburg er en av de nye stjernene på den svenske jazzscenen. Med sin behagelige stemme og fine komposisjoner har hun løftet vokaljazzen til nye høyder i broderlandet! Ginsburgs fine arrangementer og fine og avslappede vokal skaper en umiddelbar intimitet med lytteren, og både publikum og anmeldere har måttet overgi seg gang på gang.
Og karrieren har også tatt fart i rakettfart – hun ga ut debutalbumet Jag har fyndat på en sak, i 2019, som ga henne en svensk grammy. Hun ga deretter ut sitt andre album, I Det Lilla Händer Det Mesta som, akkurat som sin forgjenger, vant en Grammyprisen i 2021! I tillegg har Amanda Ginsburg mottatt «Olle Adolphsen-stipendet» og «Sveriges Kompositörers/Textauthors Jazzpris» med begrunnelsen; «Det er et ekko av våre (Sveriges) legendariske jazzsangere i musikken hennes.
Nå er hennes tredje langspiller ute, og her topper det hele seg med ni utmerkede komposisjoner som hun fremfører sammen med et utmerket band, bestående av pianisten Filip Ekestubbe, den danske bassisten Anders Fjeldsted og den dansk/norske trommeslageren Snorre Kirk. I tillegg har hun invitert med Tobias Wiklund på kornett, Pär Grenbacken på fløyte, Johan Alenius på altfløyte, Klas Lindquist og Klas Toresson på klarinett og Lisa Grotherus på bassklarinett.
Det begynner å bli noen kvinnelige vokalister i Sverige som gjør iherdige forsøk på å nærme seg Monica Zetterlund vokalt. Men mange av dem kommer ikke en gang opp til ankelen på «dronningen av svensk vokaljazz». Men her synes jeg Ginsberg skiller seg ut. Hun er nok den av de svenske vokalistene jeg har hørt som nærmer seg Zetterlund best. I tillegg gjør hun noen fremragende komposisjoner i hurtig tempo, som jeg tror det er veldig lenge siden Zetterlund kunne mestre.
I de roligere balladene, synes jeg hun har mye Zetterlund i seg. Og her fungerer hennes vokal perfekt sammen med Ekestubbes fine pianospill. I tillegg er det mer enn tydelig at duoen Fjeldstad og Kirk har spilt mye sammen. For kompet fungerer perfekt gjennom hele denne utgivelsen. Kirk har et lett, men samtidig bastant trommespill, med mye «snert», som fungerer perfekt i denne musikken som svinger upåklagelig hele veien. Og Fjeldsted ligger hele veien tett på trommespillet, og lager en strålende trio med pianisten.
De gjestene musikerne er mest med for å legge et vakkert og mykt bakteppe, med unntak av Wiklunds kornettspill, som har den «gamle» jazzhistorien godt innenfor skjortekraven (og skjegget), og hans solo den raske «Hip Skit» er fremragende. I dag kan jeg bare tenke meg han og amerikanske Kirk Knuffke, som spiller kornett på denne måten, så her snakker vi verdensklasse.
Ginsberg har laget alle tekstene og melodiene, med unntak av «Höst», hvor teksten er av Stig Dagerman. De andre tekstene og musikken har hun laget, enten alene, eller sammen med pianisten Filip Ekestubbe eller sammen med Andy Fite. Og hele veien skriver hun fine tekster og melodier som passer perfekt til dette bandet.
Det begynner å komme noen utmerkede vokalister fra Sverige igjen nå, også innenfor den «streite» og «svingende» jazzen, som har klare røtter i tradisjonen fra lenge før noen av musikerne var født. Og Amanda Ginsberg har med denne utgivelsen laget sin fineste plate til nå. Og det nest siste sporet, «Höst» er en perle som går ett inn i den svenske jazzhistorien på en perfekt måte! Merk deg navnet, Amanda Ginsberg, om du ikke allerede har fått opp for henne.
Jan Granlie
Amanda Ginsberg (vocal), Filip Ekestubbe (piano), Anders Fjeldsted (bass), Snorre Kirk (drums), Tobias Wiklund (cornet), Pär Grenbacken (flute), Johan Alenius (alto flute), Klas Lindquist (clarinet), Klas Toresson (clarinet) Lisa Grotherus (bass clarinet)
