
Anat Cohen er en klarinettist some r bosatt I New York. Hun har studert ved Berklee, og har tidligere gjort innspillinger med sine to brÞdre, Avishai (trompeteren og ikke bassisten) og Yuval pÄ altsaksofon.
Hennes debutalbum kom i 2005 og hadde tittelen «Place & Time», og de senere Ärene har hun figurert pÄ toppen av all verdens kÄringer og hun har spilt pÄ en rekke jazzfestivaler, sÄ som Newport, Montreal og North Sea.
PÄ hennes nye plate «Luminosa» samarbeider hun med bl.a. pianisten Jason Lindner, som ogsÄ var med pÄ den forrige plata, bassisten Joe Martin og trommeslageren Daniel Freedman. I tillegg har hun med en rekke gjestemusikere.
Det hele starter med Milton Nascimentos «Lilia», som i Cohens versjon blir mer klezmer enn brasiliansk. Det fortsetter med «Putty Boy Strut» av Flying Lotus, en morsom moderne variant av noe som kunne vÊrt laget pÄ 20- eller 30-tallet.
«Ima» er Cohens egen komposisjon, og her tar hun det helt ned, med ytterst vakkert klarinettspill.
I Ropmero Lubambos «Bachião» er vi langt inne i de dype brasilianske skoger, med fint gitarspill av Lubambos, som er en velkommen gjest pÄ innspillingen. Her viser ogsÄ Cohen at hun mestrer denne musikken til fulle, med fin solo.
Og slik fortsetter det. Noen egne lÄter, og en del lÄnt fra andre, alle med navn som tyder pÄ at de har sin bakgrunn i SÞr-Amerika, inkludert Milton Nascimento.
Men det er hennes egne lÄter jeg fÞrst og fremst faller for, bl.a. den fine «Happy Song» hvor hun og bassist Joe Martin kommuniserer perfekt.
Mot slutten, pÄ de to siste lÄtene, skifter stemningen noe. Da har hun med trekkspilleren Vitor Goncalves i ledende rolle, sammen med Cesar Garabini pÄ 7-strengs gitar og Sergio Krakowski pÄ pandeiro. Men klarinettspillet til Cohen er like fint, og kombinasjonen klarinett og trekkspill er faktisk en fascinerende kombinasjon.
Det begynner nÄ Ä bli en stund siden vi sist fikk hÞre en moderne klarinettist, som fÞrte tradisjonen videre fra de gamle heltene, uten Ä havne inne i frijazzlandskapet. Den siste jeg kan tenke meg, er Don Byron, som i starten av karrieren gjorde noen fine innspillinger, men som senere har gjort en del litt merkelige prosjekter.
Cohen har en fin og rett fram tone, som fascinerer. Hun er lyrisk i anslaget, samtidig som hun fÄr fram gleden i de lÄtene det er behov for det.
Ei fin og original plate, som lokker fram sommeren.
Jan Granlie
Anat Cohen (cl, bcl, ts), Jason Lindner (p, elp, synth), Joe Martin (b), Daniel Freedman (dr), Gilmar Gomes (perc), Romero Lunambo (g), Gilad Hekselman (g), Vitor Goncalves (acc), Cesar Garabini (g), Sergio Krakowski (pandeiro)