Andorra er en dansk kvintett som, med sin tredje utgivelse kommer med sitt mest ambisiøse prosjekt til nå, hvor de «inviterer publikum til å fordype seg i de energiske groovene, lyriske melodiene og den fargerike moderne produksjonen som definerer lyden deres», som det står i presseteksten. Debutalbumet fra 2021 gjenforente fem venner som møttes ved Fyns Musikkonservatorium og fortsatte å jobbe på tvers av en rekke sjangere, fra filmmusikk og orkesterarbeid til store ensembler og kammerjazz. Det tredje albumet ble innspilt i Lundgaard Studios –og de la ansvaret for miksingen i hendene på sin egen synthguru Peter Møller, hvis dype forståelse av bandets lyd gjorde ham best egnet for rollen.
III tar et skritt tilbake fra den mørke, dystre musikken som ofte forbindes med den nordiske jazzen de har vært en del av, og utgivelsen er «en leken, energisk og solid samling av syv originale komposisjoner som er kompromissløse i sin groovende og direkte holdning», som det også står å lese i presseteksten.
Kvintetten består av Peter Kohlmetz Møller på Fender Rhodes og keyboards, Mads la Cour på flygelhorn og trumpet, Simon Krebs på gitarer og lapsteel, Nikolaj Bundvig på trommer og Morten Jørgensen på bass. Vi anmeldte deres debutalbum her på salt peanuts*, og da var konklusjonen at «ved neste møte på plate, håper jeg Andorra «kliner» mye mere til og viser hvilke kreative musikere de er. For på deres første innspilling, synes jeg det rett og slett blir for kjedelig».
Nå er det en stund siden jeg kunne følge den danske jazzscenen på nært hold. Men under en podcastinnspilling på årets Vossa Jazz spurte jeg de danske musikerne Fredrik Lundin og Stefan Pasborg om hva som skjedde av interessant jazz rudnt om i Danmark, men med hovedfokus på København. Og de to danskene ble veldig perplekse over spørsmålet, og visste ikke helt hva de skulle si. Så jeg forsto at det ikke hadde skjedd altofr mye spennende siden jeg forlot landet for noen år siden – i alle fall ikke på den delen av den danske jazzen de to har kontroll på.
Og når jeg hører gjennom den nye plata til Andorra, føler jeg ikke at denne kvintetten er det bandet som tar den danske jazzen inn i et nytt og spennende landskap. Dette er hovedsakelig en form for fushion-jazz som sikkert passer fint inn på de «hippe» nattklubbene i Københavns indre by, hvor man serverer fargede drinker, publikum har kledd seg i finstasen, og det er først et godt stykke over midnatt at folket «slår seg løs».
Jeg føler Andorra er et band som samtidig som de fremfører relativt polert jazz, er altfor tilbakeskuende påjazzrocken som (nesten) var i ferd med å ødelegge den kreative jazzen via plateselskapet CTI for en god del år siden. Og som jeg mener ikke tar jazzen et eneste skritt videre.
Bandet består av dyktige musikere som er gode på sine instrumenter. Men det er noe med settingen, lydbildet og hele stemningen jeg ikke helt klarer å fordøye. Alt er altfor perfekt utført og produsert, selv om de sikkert blir mye spilt på de forannevnte utestedene, og de rører ikke en eneste kalori i min omfangsrike kropp, selv om jeg liker flere av flygelhornsoloene til Mads la Cour.
Jan Granlie
Peter Kohlmetz Møller (Fender Rhodes, keyboards), Mads la Cour (flugelhorn, trumpet), Simon Krebs (guitars, lapsteel), Nikolaj Bundvig (drums), Morten Jørgensen (bass)
