Gitaristen André Fernandes kommer opprinnelig fra Lisboa i Portugal. Han studerte ved Lisbon Hot Club School, og senere ved Berklee. I de senere årene har han spilt med folk som Lee Konitz, Chris Cheek, Maria Joao, Cyro Baptista, John Hollenbeck, Theo Bleckman, Thomasz Stanko og en haug med andre.

På sin nye innspilling har han med saksofonisten Perico Sambeat, pianisten Alexi Tuomarila, bassisten Demian Cabard og trommeslageren Iago Fernandez.

Vi får seks komposisjoner av Fernandes og en av Sambeat, som alle ligger i en slags moderne jazzrock-landskap.

På noen av låtene har man med gjester, som er med på å løfte innspillingen.

Jeg synes at denne formen for jazz er altfor kalkulert, planlagt og regisert til at jeg velger å gi den topp score. Det blir rett og slett for opplagt. Det musikalske landskapet er på mange måter utdatert, og etter å ha hørt et halvt minutt av første låta, så vet du hva resten av plata inneholder. Og siden starten ikke fenger meg nevneverdig, så kjeder jeg meg rett og slett.

Men det er dyktige musikere involvert. Den finske pianisten Alexi Tuomarila spiller fint og lyrisk hele veien, og Perico Sambeat leverer mye fint sopran- og altsaksofonspill, samt at han fløytespill er noe av det bedre i klassen.

Problemet er at man har hørt akkurat dette så mange ganger før. Selvsagt ikke akkurat dette, men denne typen jazz. For meg fungerer dette som en slags romfyll, og det er ikke den type musikk jeg velger å sette på når jeg skal nyte musikk. Dessverre.

Jan Granlie

André Fernandes (g), Perico Sambeat (as, ss, fl), Alexi Tuomarila (p), Demian Cabaud (b), Iago Fernendez (dr), Marcelo Araúo (perc), Paulo Gaspar (bcl), Desidério Lázaro (ts), Goncalo Marques (tp, flh)