Det er sikkert spennende for en del danskspråklige, med hvordan danske ord og uttrykk får en het annen betydning på italiensk. Ikke bare heter vann med kullsyre, Bolle stille, på italiensk, men når en gjeng italienske jazzmusikere utgir den platen som nå surrer og går på anlegget, har de valgt å kalle den Fisse. Kanskje vil det medføre storsalg hos de danske plateforretningene, men jeg er ikke sikker på om saksofonisten Andrea Ciceri har sett denne tilleggsfordelen i markedsføringen av hans nyeste produkt.
Han har studert litteratur ved Universitetet i Milano, før han begynte å studere jazzsaksofon ved Music Academy Claudio Abbado i Milano, og deretter ved Giuseppe Verdi-konservatoriet i Milano. Han startet sin karriere i Civica Jazz Band, samarbeider med storband som fremfører mer tradisjonelt repertoar, som Swing Jazz, New Talents Orchestra, Company Big Band og Monday Orchestra, hvor han er fast medlem. Han samarbeider også med VerdiJazzOrchestra, og flere av Italias ledende, større orkestre.
På sin nye utgivelse møter vi han i adskillig mindre sammenheng sammen med trompeteren Mario Mariotti, bassklarinettisten og fløytisten Francesco Chiapperini, pianisten Simone Quatrana, bassisten Andrea Grossi og trommeslageren Fabrizio Carriero. Og vi får fem komposisjoner av Ciceri pluss to bonusspor, som også han er ansvarlig for.
De åpner med komposisjonen «Chiuso, il pensiero», og etter en fin åpning er vi inne i en slags suite i fem deler, som ligger litt i det samme musikalske landskapet som trompeteren Enrico Rava har befunnet seg i, i alle fall synes jeg åpningssporet oser av Ravas kvaliteter. Men her er det saksofonisten Ciceri som er den ledende musikeren, og gjennom de fem satsene» svinger det fint og ubesværet, og i og med atde er tre blåsere og komp, og komponisten har bakgrunn fra større ensembler, blir dette også nesten som et ministorband.
I andreporet, «Èl’abisso – discesa» tar de det helt ned med Grossis coole bass som tyngdepunkt og med trompeteren og pianisten som lekende over et slags tema, før vi får «Èl’abisso – sul fondo», også med Grossis bass og Quatranas piano som innledere, Her går det, om mulig, enda stillere for seg enn i den forrige, og etter hvert mister vi litt interessen, men bass-spillet, med bue, og pianospillet klarer å holde interessen der. Ciceri bidrar med litt fløytespill som legger seg tett på bassen, før Quatrana legger av gårde med ytterst heftig pianospill, og jeg føler de et øyeblikk nærmer seg Cecil Taylors musikk. Men det er mer «sirkus» i dette, særlig når blåserne kommer inn.
Deretter følger «Delle solitecose», som også starter pent og pyntelig, men hele vegen har musikken en fin energi som, nærmest, bare venter på å bli utløst. Vi får fint trompet- og saksofonspill, men det blir litt for «snilt» for undertegnede. I tittelsporet, «Fisse», starter det med bassklarinett, og da er jo jeg solgt. Jeg simpelthen elsker lyden av dette hornet, selv om det her går rolig for seg, og et godt stykke fra Eric Dolphy. Grossi kommer inn med lekent bass-spill og låten vokser. Dette er platens lengste spor, og klokkes inn på nesten 16 minutter. Så her skjer det mye, og musikerne forteller flere historier i løpet av denne tiden. Og gjennomgående er det noen fine og gode «historier» som fortelles, og det spilles avslappet og coolt hele vegen.
Så følger de to sporene som befinner seg utenfor «suiten». Først får vi «Miraggio», hvor vi gijen befinner oss litt i landskapet til Rava. Kanskje mest på grunn av trompetspillet, før de avrunder med «Blue à la Monk», som er en drivende låt som, kanskje kunne vært skrevet av salige Thelonious, men som blir mer som en «streit» blues med fint spill over hele linja.
Dette er en plate hvor jeg synes «hovedverket» kanskje blir litt for ensformig. Men i åpningslåten og i de to «bonussporene» synes jeg dette er fremragende jazz som svinger kraftig i den gode Enrico Rava-tradisjonen.
Jan Granlie
Andrea Ciceri (alto saxophone, soprano saxophone, flute), Mario Mariotti (trumpet, flugelhorn), Francesco Chiapperini (bass clarinet, flute), Simone Quatrana (piano), Andrea Grossi (double bass), Fabrizio Carriero (drums)
